Kjøpesenteret – Inn i luksusdyrets habitat

Der star en enslig liten benk midt I et kjøpesenter en tidlig lørdag morgen. Den fredelige morgenstillheten er fortsatt tilstede, men vil om kort tid forsvinne hen i et kaos. Vi har inntatt habitatet til luksusdyrene og vil snart kunne observere disse mystiske skapningene idet de inntar jaktmarkedene sine.

Vi befinner oss i en oase dypt inne i dets territorium. Her vil luksusdyr av alle arter flokke til for å sikre seg dagens bytte(handel). Luksusdyret (vitenskapelig navn: Luxuria homo sapiens av latinske ”Luksus tenkende menneske”) er rovdyr med en kost som hovedsakelig består av dyre klær, sko, elektroniske duppedingser og andre dingser som koster mye og ser fine ut. Arten befinner seg nest øverst i næringskjeden, rett under de mer aggressive artene ”incasso” og ”credito”.

Hysj, se der borte! Det første luksusdyret har inntatt oasen. Vi sitter helt stille på benken, kamuflert med bæreposer i hendene for ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet. Ser du hvordan den går på to ben? Gjennom millioner av år har forbena utviklet seg til bæreposebærende hender hvor den hamstrer med seg fangsten. Ved å stå oppreist får den også bedre oversikt over jaktmarkedene.

Luksusdyret beveger seg mellom butikkene, mens blikket flakker over landskapet i jakten på dens neste byttet. Denne er alene, men de er også kjent for å jakte i flokk, ofte opp til 3-4 sammen. Der! Blikket låser seg idet den setter fart mot en skobutikk. Dette kan tyde på at dette er hunkjønn. Sannsynligheten er også stor for at hun har nok sko hjemme i hiet sitt, men når blikket er låst er det ingen vei tilbake, nå er det urinstinktene som har tatt over..

Noen timer senere og flokkene av luksusdyr har for alvor inntatt kjøpesenteret. Kaoset råder! Ville blikk veksles før de kaster seg over forsvarsløse produkter. Særlig tilbudsvarer er utsatt for angrep av denne arten, men her er heller ingen andre trygge. Støynivået er høyt, da luksusdyrene gjerne også liker å vise frem byttene sine for hverandre. Det er enda uvisst hvorfor de gjør dette, men en teori er at det gir en slags status i flokken å ha felt de dyreste produktene.

Ok, kanskje ikke det er helt sånn, men det er ikke langt ifra det jeg opplever de gangene jeg forviller meg inn i luksusdyrets territorium og blir sittende på en benk midt i mylderet og observere dens adferd.

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

Å kjøpe en illusjon av lykke

Det er ikke det at jeg har noe imot luksusdyr, men jeg ønsker å forstå dem. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen bruker alle de timene og dagene de har fått utdelt til å jobbe for å få råd til å bruke enda mer tid til å kjøpe ting de egentlig ikke trenger. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen kjøper et ekstra par med sko når de har 20 andre par med sko hjemme. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen leter etter noe å ønske seg, leter etter noe å kjøpe. Jeg ønsker rett og slett å forstå hvorfor noen drar på oppdagelsesferd på kjøpesentrene for å finne ting de ikke visste eksisterte, men som de plutselig får et brennende behov for straks de oppdager dens eksistens.

Hvorfor ønsker jeg å forstå dem? Jo, fordi for meg fremstår det som om det er mer eller mindre en illusjon av lykke som kjøpes over disk. At det i det spontane øyeblikket fra blikket treffer produktet til det er kjøpt oppstår en illusjon, en fantasi om hvor fantastisk alt vil bli med det nye produktet og hvor mye flott de rundt deg vil synes om deg med det nye produktet. Denne illusjonen skaper kanskje en liten gledesrus i kjøpsøyeblikket, men blir illusjonen virkeliggjort? Eller slenges de nykjøpte produktene sammen med alle de andre produktene som ble kjøpt i spontanitetens øyeblikk og som så blir glemt i det neste øyeblikk? Og hva synes egentlig de andre om deg og det nye produktet ditt? Eller for å snu det litt rundt, hva synes du egentlig om dine venner eller familie når de har kjøpt noe nytt, blir de bedre mennesker i dine øyne? Bryr du deg egentlig SÅÅ mye om hva de har eller ikke har?

For meg er bevissthet viktig når det kommer til forbruk, for meg er det viktig å være bevisst på at de pengene jeg har jobbet så hardt for faktisk gir meg noe tilbake. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på de som fremstår som luksusdyr for meg. Jeg er nysgjerrig på om de er bevisste på de kjøpene de gjør eller om de gripes av øyeblikkets spontanitet og behovet for umiddelbar materialistisk tilfredsstillelse.

Les også: Marshmallows og din økonomi

Skrevet av:

Henrik Larsen – Målbevisst.no

Ny bok på markedet! Kutt snusen

For de som husker veldig godt, så holdt jeg på med et bokprosjekt tidligere. Den gangen ble ikke boken utgitt, men det er den nå! Riktignok ikke i det tradisjonelle papir-bok formatet, men som eBook.

Det er smashword som er arena og agregator for å spre boka, og den vil om få dager bli tilgjengelig i iBookstore, Amazon og en drøss andre online bokhandlere. Dersom du har lyst til å lese boken allerede nå, så kan den kjøpes via smashword.com.

Kutt snusen

Klikk for å lese mer

Boka har fått tittelen “Kutt snusen”, og er en guide som gjennom en rekke funksjoner sørger for at det å legge snusen på hylla og bli snusfri blir enkelt.

Er du lei av snus, røyk og nikotinavhengigheten? Har du bedre ting å bruke pengene på? Ønsker du bedre helse? Har du forsøkt å slutte før, men synes det er vanskelig? Enten du snuser eller røyker, så vil boken avsløre honningfellens hemmelighet, og vise deg veien ut den skjulte bakdøren.

Den skjulte døra fant jeg etter 18 år med snus og et forbruk på over 2 bokser om dagen. Det er 4 år siden, og jeg ønsker med denne boka å avsløre for de som tror de ikke klarer å slutte hvor enkelt det faktisk er. Når bakdøra ikke lenger er skjult, vil også du forundre deg over hvor enkelt det er å slutte. Selv hadde jeg forsøkt å slutte, mange ganger, men bare for å falle tilbake til nikotinen etter 1, 3, 9 måneder som snusfri. Jeg tør nesten ikke si det, men hadde jeg latt være å begynne, hadde jeg spart meg for rundt 500.000kr, eller med dagens pris, nær det dobbelte.
Jeg håper at også du tar deg tid til å lære hemmeligheten, legg inn en god pris og kos deg med boka. Når hemmeligheten avsløres kan du selvsagt fortsette å snuse eller røyke, men av de som har fått lese boka før jeg bestemte meg for å publisere den er det ingen som forstår at det å slutte kunne være så enkelt.
Lykke til, og jeg gleder meg til å høre fra deg når også du kjenner hemmeligheten.

Start med 2011 med refinansiering!

Har man lån er det få sparetips som er mer effektive enn å refinansiere lån(ene) til bedre rente. Ønsker du å få en gratis og uforpliktende vurdering av dine lån, så ta kontakt.

Pay It er en frittstående finansagent som formidler lån for et utvalg av landets ledende banker og finansieringsinstitusjoner. Tjenesten er helt kostnadsfri for deg som kunde.

Hos Pay It kan du søke om lån til hva du måtte ønske så lenge du kan stille sikkerhet for lånet. Vi er lokalisert i Kristiansand, men håndterer effektivt lånesøknader fra hele landet.

Den vonde følelsen

Jeg har et ganske så anstrengt forhold til kredittkort, ganske enkelt fordi jeg selv har vært dum nok til å havne i fellen. Om ikke annet for å minne meg selv på hvordan det føles, tenkte jeg å dele litt erfaringer her.

Fra før visste jeg at kredittkort og “kjøp nå, betal om 6 mnd’er” var en uting. Høy rente, og dårlig økonomi. Og jeg klarte meg lenge uten å falle for fristelsen. Det første som fikk meg ut på glattisen var når jeg på grunn av jobben skaffet meg et kredittkort som jeg brukte på jobbreiser. Dette var supergreit, fordi jeg fikk dekket inn igjen forbruket når reiseregningen ble levert. Det andre var når jeg byttet bank for å få bedre rente på lån. Jeg fikk da en totalkunde konto, med tilhørende mastercard. Og i seg selv så burde ingen av disse hendelsene føre til noe elendighet. Jeg klipte til og med mastercard’et i stykker så fort jeg fikk det fra den nye banken…

Så, hvor gikk det galt? Første gang det gikk galt var når jeg begynte å bruke kredittkortet som jeg hadde tiltenkt å bruke på jobbreiser, til også å betale for bensin til bilen. Ikke så mye, og i starten betalte jeg alltid inn det jeg hadde brukt når jeg fikk lønn. Så kom det noen tøffe måneder, med mye regninger, og bensinpengene ble nedprioritert. Sakte, men sikkert, vokste beløpet jeg skylte. Dette kortet hadde ikke mer enn 20K i kredittgrense, men det taket ble nådd.
Den andre gangen var det kortet jeg klipte. En skulle tro en var trygg? Hvor gikk det galt?
Jo, det gikk galt når jeg oppdaget at man kunne overføre fra kredittkontoen, direkte til lønnskontoen. Ikke så store beløp, men litt hver mnd fordi forbruket var større enn inntekten. Det var her man bør stoppe og løse underskuddet, i stedet for å velge enkle løsninger.

Lang historie kort, kredittgrensen på 75K ble nådd etter noen år. Det røyk en vaskemaskin, en TV, noen høye strømregninger etc.

Det med kredittkort og forbrukslån er SKUMMELT, og det er det jeg skal fram til med dette. Hvorfor er det så skummelt? OK, jeg skal prøve å forklare det enkelt ved å referere til min egen erfaring.

Jeg tjener ok, og jeg liker ikke å skylde penger. Så hver eneste måned betalte jeg inn så mye jeg følte jeg klarte på kredittkortene. Dette gjorde jeg til forfall, altså ganske tidlig i mnd. På slutten av måneden var kontoen tom, og jeg måtte ofte ta noe av det jeg hadde betalt inn, ut igjen. (Med solide gebyrer I might add..) Rentene alene på kredittkortene var høye nok til at de gjorde et solid innhogg på kontoen.

Ved å kutte alt av unødvendige utgifter klarte jeg sakte men sikker å betale ned på kortene, fra 75K til 60K, fra 60K til 50K, fra 50K til 40K. Ting går den rette veien. Vi snakker nå år med sparsommelig livsstil, for å kunne betale inn så mye som mulig.

Hva skjer? Jo, det som må skje. Et kjøleskap går i stykker, en fartsbot, restskatt etc. Jeg må ta fra kredittkortet igjen. Fra 40K til 50K, fra 50K til 60K.. Hele tiden betaler man en vanvittig høy rente, så selv om man betaler så mye man kan, så går bare noe av det til faktisk å redusere gjelden.

Kredittkort og forbrukslån er i mine øyne kun for de som har veldig mye penger på konto, de med stålkontroll på økonomien sin, eller de med en stor inntekt (altså de som absolutt ikke trenger forbrukslån, og kan bruke kredittkort fordi de alltid betaler det ned innefor de 30 dagene med kreditt).

Hva gjør man når man har havnet i denne honningfellen? Hva gjorde jeg?
1) Jeg tok opp et forbrukslån for å samle kredittkortgjelden på et sted. Litt lavere rente, men gjelden minket sakte.
2) Jeg håpet i det lengste at jeg fikk igjen gode penger på skatten, og jeg brukte nesten alle feriepengene til å betale ned på gjelden. Altså veldig lite ferie.
3) Jeg leverte lottokupongen hver lørdag.

Hjalp dette? Nei, ikke veldig mye.
Det som forandret alt, var når mine foreldre med bekymret mine, lurte på hva jeg brukte alle pengene mine på. De så jo at jeg aldri unte meg noe, de så jo at jeg ikke tok meg ferie, og de forsto rett og slett ikke hvor pengene tok veien. De lurte til og med på om jeg hadde begynt med narkotika, for det kostet visst mange penger hadde de hørt. Jeg innrømmer gjerne at jeg skammet meg forferdelig, og avfeide dem med unnskyldinger om ditt og datt. Etter en ukes betenkningstid innrømmet jeg at jeg hadde endel kredittgjeld, og at jeg gjorde så godt jeg kunne for å bli kvitt den. Jeg forklarte dem, omtrent som jeg har gjort her, hvordan man betaler seg ned, at ting skjer, og at gjelden igjen øker. Vi ble enige om at et privatlån (ja, jeg er priviligert), ville hjelpe på situasjonen. Jeg betaler fortsatt veldig mye hver måned, og jeg kan fortsatt ikke unne meg noe, men alt jeg betaler går til nedbetaling! Det er ikke en bank som stikker av med 40% av innbetalingen i renter.

Jeg velger å tro at dette ikke er en unik opplevelse av kredittkort gjeld. Jeg velger å tro at jeg tross alt har et fornuftig forbruk. Jeg velger å tro at andre kan ha nytte av å lese dette. Jeg har aldri hatt en regning som har gått til inkasso. Jeg har aldri hatt betalingsanmerkninger. Og jeg betaler alltid regningene først.

Nå er det meste av kredittkortgjelden betalt. Jeg har penger til overs hver måned. Den berømte bufferen alle snakker om at er så viktig vokser hver eneste måned. Og selv om jeg som nyetablert har mye gjeld, føler jeg at jeg nærmer meg økonomisk frihet. Det viktigste for meg er likevel at jeg sover mye bedre om natten. Og jeg har tidligere sagt at det er en ting som er værre enn kjærlighetssorg, og det er pengeproblemer… Om dette stemmer vet jeg ikke, men begge deler tar i hvertfall nattesøvnen fra en.

Hvis jeg skal konkludere, så ser jeg på kredittkort og forbrukslån som fristende honningfeller, de er over alt, og man blir bombardert med tilbud og reklame. Man kan ikke engang fylle bensin eller handle mat, uten at man får tilbud om å handle på kreditt. Dette er, og kommer til å bli, et enormt samfunnsokonomisk problem. Det minste makteliten kan gjøre er å innføre strengere kontroll, og beløpsgrenser som folk kan håndtere.

Det var dagens hjertesukk.

Ønsker du refinansiering av dine lån?

Har du mistet all kontroll og trenger hjelp?

“Gjeldsslaver blir gjort til underholdning på tv. Vi får kun se noen få…” (Luksusfellen på tv3, pengeskolen)

Budsjett for privatøkonomi

Legger inn et lite tips til de som leter etter et godt sted å begynne når man skal sette opp et budsjett.

(Jeg har lett mye, og prøvd mange hjelpemidler uten at noen har inspirert meg til å fortsette. Økonomiguidens budsjettmal er helt klart den beste jeg har funnet.)

Regneark fra økonomiguiden.no (.zip fil)

Et godt tips kan være å logge seg inn i nettbanken, og begynne med Januar 2010. Gå igjennom all aktivitet, og før inn utgifter som er faste (Strøm, nrk lisens, forsikringer, årsavgift bil etc). Før opp summen i på de månedene regningen kommer i postkassen. Du vil allerede nå ha fått på plass veldig mye viktig informasjon i budsjettet. Vidre kan du legge inn lønningene du har fått pr. mnd. Da har vi et enkelt bilde over inntekter, og enkelte faste utgifter.
For litt hjelp med postene som omhandler mat, klær etc kan Sifo være til hjelp.

Når første jobben er gjort, har du et fantastisk verktøy og god kontroll på din private økonomi. Dersom man går i minus hver måned, så må man gjøre grep så fort som mulig, slik at man slipper å havne på TV3 i luksusfellen…

5 tips når gjelden blir for stor

Det bør ikke være grunn til panikk når du ser at gjelden hoper seg opp, for det finnes som regel alternativer til hva du kan foreta deg. Her er noen tips på veien, for å komme ut av en økonomisk vanskelig situasjon. Det viktigste er at du tar grep, og ikke utsetter det.

Mange alternativer finnes, og de ulike ordningene vil ofte kombineres, slik at man kommer frem til en avtale som passer best mulig i hvert enkelt til felle.

Når du har utarbeidet et forslag til en ny ordning med kreditorene, må du være forberedt på forhandlinger. Det er ikke er sikkert at de vil godta forslaget uten endringer.

1. Betalingsutsettelse
Betalingsutsettelse for å få et ”pusterom” inntil du får jobb, forsørgelsesbyrden opphører osv.

2. Rentefrys
Rentene ”fryses”, dvs. at det ikke lenger skal løpe renter. Hvis renter ikke påløper, unngår man at kravet vokser raskere enn det man klarer å betale. Rentefritak kan bety det samme som rentefrys, men det kan også bety at man bare skal være fritatt for renter i en nærmere bestemt periode.

3. Lavere avdrag
Avdragsordning med lavere avdrag. Forholdsmessige betalinger til hver kreditor etter hvor stort krav de har i forhold til din totale gjeld.

4. Kravet først, så rentene
Det opprinnelige kravet nedbetales først. Deretter betaler du ned rentene. Rentesummen som på1øper vil da bli lavere og lavere. Normalt betaler en først renter, før en begynner å betale på selve kravet. Det fører til at mange aldri klarer å betale på mer enn rentene. Der med kan den totale gjelden stige i stedet for å synke.

5. Sjekk muligheten for å refinansiere

,

Couchsurfing – Erfaring så langt

Jeg har tidligere i bloggen slått et slag for Couchsurfing, og jeg tenkte jeg kunne følge opp med noen erfaringer jeg har hatt med sofasurfere så langt.

Ideen bak couchsurfing er blitt noen år, og på verdensbasis er det over 2 millioner brukere. I norge er ikke sofasurfing så godt kjent, men utlendinger på ferie i norge har oppdaget at dette er en veldig fin måte å feriere på, ikke minst krymper det reisebudsjettet veldig. Man kan både være registrert dersom man er en surfer eller dersom man er en “host” (tilbyr en sofa). I tillegg kan man registrere seg som “kaffe-selskap”, altså man tilbyr seg å ta en kaffe med turisten/e for å prate og gi gode tips. For de som reiser er det en fantastisk anledning til å bli kjent med lokalbefolkningen, og lære litt om lokale skikker og få tips om ting man bør oppleve mens man besøker byen.

Jeg har hatt en franskmann og et par fra tyskland innom hos meg, og opplevelsen er udelt positiv. Det er sosiale og åpne mennesker som benytter denne formen for reise, og de er veldig interessert i å lære om lokal kultur. Mens franskmannen ønsket å ta del i “hverdagslivet”, så hadde tyskerne sitt eget program. Jeg står fast på at dette er en veldig fin måte å bygge nettverk, jeg har nå stående invitasjon til både overnatting og guiding i tyskland og frankrike. Så dersom du har en sofa ledig, og du liker å treffe nye hyggelige mennesker, så anbefaler jeg deg å besøke www.couchsurfing.org . Dersom du reiser endel, og ønsker å holde kostnadene nede, så finner du en sofa nesten uansett hvor du måtte reise.

Verdt å nevne er at det er fullt lov å si nei til surfere selv om man har registrert seg. Det er et system hvor de som ønsker å benytte sofaen sender en forespørsel, og du kan velge å akseptere eller avslå forespørselen.

Dagens Navn: Bjørn Maaseide

maaseideBjørn Maaseide (født 7. mars 1968) er/var en norsk volleyballspiller og etterhvert en dyktig forretningsmann.

Maaseide er mest kjent som sandvolleyballpartneren til Jan Kvalheim gjennom flere suksessrike sesonger på slutten av nittitallet. Maaseide/Kvalheim tok EM-gull i 1994, EM-sølv i 1993, 1997 og 1998, EM-bronse i 1999. De vant også verdensserien i 1994/1995.

Etter at Jan Kvalheim la opp etter Sydney-OL, satset Maaseide videre med Iver Horrem som partner. Horrem/Maaseide hadde tre femteplasser i verdensserien og en femteplass i EM 2004 som beste resultat. Maaseide la opp etter OL i Athen etter å ha tapt den siste og avgjørende gruppespillskampen.

Etter en periode som forretningsmann, valgte Maaseide å satse igjen i 2007, nok en gang med Iver Horrem som partner, med målsetting å kvalifisere seg for OL i Beijing.

Ved siden av idrettskarrieren har han blitt en svært suksessfull businessmann og har opparbeidet seg en formue på flere titalls millioner kroner gjennom investeringer i eiendom og treningsstudioer.

Han er Norges rikeste idrettsutøver etter at han solgte treningskjeden Sports Club til Elixia for flere hundre millioner kroner. Nå blir det muligens presset fram et salg av Elexia også, og Maaseide kan hente en ny gevinst på nær 500 millioner kroner. Elexia har eiere som Celina Midelfart og Stein Erik Hagen.

Dagens Ord: Oljesand

Oljesand, også kalt tjæresand, oljeimpregnert sand, naturlig asfalt eller bituminøse bergarter, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Det må ikke forveksles med oljeskifer, som er innkapslet i bergarter.

Konvensjonell råolje blir enkelt hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk. Oljesand må derimot hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.

Råmaterialet blir prosessert eller oppgradert før det kan gå inn i produksjonen ved konvensjonelle raffinerier. Oppgraderingen skjer i tre trinn:

  1. fjerning av vann, sand og urenhetere
  2. katalytisk rensing ved hydrometallisering, hydroavsvovling og hydroavnitrogenisering
  3. krakking

Disse prosessene bruker mye vann og krever store mengder energi.

Den tunge råoljen eller rå bitumen som blir utvunnet har høy viskositet eller er i fast form ved normal temperatur og trykk. Prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er vanskelig og kostbar. Likevel blir nå oljesand utvunnet i stort omfang og konvertert til syntetisk olje eller raffinert i spesielle anlegg.

Oljesand ble tatt i bruk som råvare i det gamle Mesopotamia og blant kanadiske First Nations. I nyere tid ble den første gang utvunnet nær byen Pechelbronn, der dampseparasjon ble tatt i bruk 1742.

Det er kjente oljesandforekomster i mer enn sytti land. Tre firedeler av den totale reserven finnes i to land: Canada og Venezuela. Begge disse to landene har oljesandreserver i samme størrelsesorden som verdens totale reserve av konvensjonell råolje.

Med økte oljepriser som gjør utvinning og oppgradering til brukbare oljeprodukter lønnsom, er det først siden 2006 at oljesand har blitt regnet med til verdens oljereserver. Oljesand kan representere opptil 2/3 av verdens totale petroleumsressurs, med minst 1,7 billioner fat (270 km³) i det kanadiske Athabasca Oil Sands og estimerte 513 milliarder fat ekstra tungolje i Venezuelas Orinocobelte, sammenlignet med 1,75 billioner fat (278 km³) konvensjonell olje totalt i verden.

I 2007 overtok StatoilHydro et 1.110 km² område i Athabasca-regionen i Alberta, Canada. Et anlegg for prøveproduksjon av 10 000 fat produsert ekstra tungolje per dag ble planlagt å starte i slutten av 2009, med en opptrapping til 200.000 fat per dag i 2020.

Kilde: Wiki og DN

Bli din egen fastrentesjef

FastrentesjefLur banken – skaff egen fastrente: Velger du fastrente inngår du egentlig et veddemål med banken din. Forblir renta lav, vinner banken. Går den i været, vinner du. Men du kan faktisk binde renta og få hele gevinsten – selv om renta forblir lav: Du lager rett og slett din egen fastrente, for eksempel på fem prosent. Hvis du har et boliglån på to millioner kroner, vil det tilsi et terminbeløp på 10700 kroner. Med tre prosent rente skulle terminbeløpet egentlig vært 8400 kroner.

Differansen på 2300 kroner settes på en egen sparekonto. Dette ordner du med banken din. Hvis den flytende renta om et par år overstiger fem prosent, kan det gå et fast trekk motsatt vei – fra rentebufferen til lånet. Hvis renta forblir lav i flere år – under fem prosent- ja, så beholder du fastrentegevinsten, ikke banken.

I eksempelet over vil du om fem år ha 138000 kroner på rentebufferen din, hvis renta forblir like lav som i dag. Med en ordinær fastrente, ville denne gevinsten gått til banken din. Nå beholder du pengene sjøl.

Som jeg har vektlagt tidligere, det er ingen grunn til å støtte bankenes enorme overskudd!

Kilde: DB