Å låne penger

Å skaffe seg et lån er et viktig steg i ethvert menneskes liv, og det er liten tvil om at vi nordmenn har mye i gjeld.

Når man skal kjøpe seg hus er det mange som stiller seg spørsmålet ‘hvor mye kan jeg låne‘. Svaret på dette er langt i fra så enkelt som man skulle tro, og det vil være mange faktorer innblandet for å få svar på dette.

Den almenne regelen som man tar utgangspunkt i er at man kan låne 2,5-3 ganger den inntekten man disponerer, men som sagt er dette bare et utgangspunkt.

Regnestykket som legges til grunn er komplisert og faktorer som annen gjeld, betalingshistorikk, barn i husholdningen og flere andre ting har innvirkning på dette. Skal man få et klart svar på hvor mye man kan få i gjeld er det derfor én ting som gjelder: ta kontakt med banken og be om et møte med en rådgiver.

Det kan være smart å være forberedt til disse møtene og ha med deg kopier av lønnslipper for de siste månedene samt selvangivelsen for det siste året. Banken vil da legge inn alle opplysningene de har behov for og vil legge til grunn et normalbudsjett når det kommer til mathandel, kleshandel etc. De vil da få et beløp som sier noe om hvor stort lån de kan tilby, og da har man også lagt en renteøkning inn i regnestykket.

Renteøkningen som legges til grunn er pr. i dag på 5% men er foreslått økt til 6% av Finanstilsynet. Årsaken til dette er at banken ønsker å stressteste din økonomi for å se om du tåler en kraftig renteøkning. Å betjene et lån på 3 millioner kroner med lav rente slik som i dag er noe ganske annet å betjene et like stort lån med en renteøkning på 5-6%. Månedlige avdrag som i utgangspunktet er greie å betjene kan fort vise seg å bli katastrofal for økonomien etter en økning i rentene.

Sms lån i Norge?

Det føles ofte litt slik at andre land har mange ting som vi ikke har her til lands, og en av disse tingene er muligheten til å søke sms lån via mobiltelefonen.

Innbyggerne i ett av våre nære naboland, og da snakker vi altså om Sverige, har muligheten til rett og slett å sende en sms til en bank og søke om et lån på direkten. Her er det naturligvis snakk om forbrukslån, men muligheten er jo uansett der. Dette er usikrede lån som ikke krever noen form for innsending av dokumentasjon og det er jo nettopp derfor man har muligheten til å tilby et slikt finansieringsløsninger.

Vi kan altså ikke søke om sms lån i Norge og spørsmålet er om dette er et tilbud som savnes av forbrukerne her til lands. Dette finnes det trolig ikke tall på og inntil videre er det vel neppe en aktuell problemstilling for norske finansmyndigheter å forholde seg til. Lånemarkedet skal sannsynligvis strammes inn før det liberaliseres og de som venter på sms lån venter nok forgjeves.

Dette betyr dog ikke at vi ikke har muligheten til å låne penger via mobiltelefonen – vi kan bare ikke gjøre det via en sms. Det finnes imidlertid låneagenter som har spesialisert seg på dette og som kan tilby lån via mobiltelefonen. Dette har de gjort ved å strømlinjeforme nettsidene sine slik at opplevelsen lånekundene får ved bruke dem blir så god, rask og enkel som mulig.

Det er nettopp dét som er meningen med å skulle bruke en mobiltelefon fremfor en vanlig PC: det må gå fortere og være enda mer nedstrippet, og når låneagentene nå klarer å tilby dette går det nesten like raskt og enkelt som med et sms lån.

En annen forskjell på dette og et sms lån er at et vanlig forbrukslån via mobiltelefon vil kunne dreie seg om mye større beløp i forhold til sms lån. Tradisjonelle sms lån i Sverige er ment som raske finansieringsløsninger med kort nedbetalingstid, men som sagt: dette har vi ikke tilgang til i Norge pr. i dag, og derfor må vi slå oss til ro med de mulighetene vi faktisk har tilgjengelig.

Låneformidling i Sverige

Markedet for forbrukslån og kredittkort er stort i Norge og det regnes som vanlig at de aller fleste av oss en eller annen gang i løpet av livet tar opp denne formen for kreditt. Det finnes et stort utvalg av finansinstitusjoner som tilbyr slik finansiering, og derfor er det gunstig at det finnes sider som gir et sammendrag av hva de forskjellige låntilbydere kan gi oss. På denne måten kan vi enkelt få et oversiktlig bilde som sier noe om hvilke tilbud som er de beste.

Over grensen i Sverige er også usikrede lån populære blant befolkningen, og markedet fungerer mer eller mindre likt også der. Det finnes mange tilbydere av lån og kreditt og det betyr også at det kan være uoversiktlige for en lånekunde å finne det rette tilbudet i den store jungelen av banker.

I Sverige er det derfor mange sider som tilbyr en gratis oversikt over de forskjellige lånene som er er tilgjengelig for befolkningen, og siden som linken henviser til viser med all tydelighet at tilbudet er stort. Totalt sett finner man der lån som tilbys fra i alt 43 forskjellige banker, med alt fra beløp til 500 kroner til 300.000 kroner. Også nedbetalingstiden varierer stort og kan være alt fra 15 dager til 5 år.

Med et så bredt utvalg er det derfor essensielt at noen tar på seg jobben med å sortere tilbudene på et fornuftig vis slik at den gjengse svensken på enklest mulig vis kan finne de alternativene som er aktuelle. Akkurat der som her er det viktig at man søker om flere forskjellige lån for deretter å velge det tilbudet som gir de beste betingelsene. Dette er en jobb som kan oppleves som stor og tidkrevende, men pengene man kan spare på dette er såpass betydelig at det definitivt er en jobb det er verdt å ta på seg.

Hvis du lurer på hvor mye et forbrukslån i Norge vil koste deg, anbefaler vi at du bruker en forbrukslånkalkulator, som blant annet finnes tilgjengelig hos Lånemegleren.

Gebyrer og kostnader ved kreditt

En av de viktigste tingene en bør forstå og sjekke nøye om man velger å ta opp kreditt, enten i form av et kredittkort eller forbrukslån, er at en vet hva gebyrer og eventuelle nedbetalinger en plikter seg til. Ofte kan det imidlertid være vanskelig å skjønne seg på alle de forskjellige begrepene som blir brukt, samt ha en helhetlig oversikt over hva gebyrer som er vanlig. Vi skal derfor i denne artikkelen se nærmere på hva som er greit å sjekke før du tar opp et lån eller skaffer deg et kredittkort.

Men før du gjør det, er det viktig å forstå viktigheten av å sammenligne låneaktører. Da kan du, uten å gå i dybden, få en oversikt over de med kriterier som passer deg best. Se for eksempel på http://www.norskkreditt.no.

Forbrukslån

Det er et par ting som går igjen i de fleste lån uten sikkerhet. Det er terminbeløp, etableringsgebyr og renter. Terminbeløp er den faste nedbetalingen du gjør på det belånte beløpet. Vanligvis er det månedlige nedbetalinger som er vanlig, men det kan også skje kvartalsvis, og i noen tilfeller halvårlig. Det følger ofte med et termingebyr når regningen kommer, det er i bunn og grunn et fakturagebyr, og hva det er på vil variere fra tilbyder til tilbyder.

Etableringsgebyr er noe de fleste selskaper som tilbyr lån også opererer med. Det er et engangsgebyr du som lånetager må betale når et lån blir innvilget. Summen blir ofte regnet som en prosentsats av det totale beløpet man får utbetalt, eller det er en fast sum uavhengig av lånets størrelse.

Det største utlegget i tillegg til nedbetalingen av pengene lånt, er renten. Når du sjekker forskjellige tilbud bør det å få en lavest mulig rentesats være en prioritet. En viktig distinksjon her er da forskjellen på det som er kalt nominell og effektiv rente. Hva som er oppgitt kan variere noe, men begge skal i utgangspunktet være oppgitt.

En nominell rente er kun selve rentesatsen, og tar ikke hensyn til gebyrer og andre kostnader med lånet. Husk derfor når du sammenligner lån, at du sammenligner den effektive renten. Det er nemlig den som representerer hva du faktisk må betale. Den effektive renten har alle gebyrer og eventuelle administrative kostnader inkludert.

Kredittkort

Et kredittkort kan være litt enklere å ha med å gjøre enn et forbrukslån, og flere kredittkort er nå begynt å bli helt gebyrfrie. Men de er enda i mindretall, så du bør fortsatt være obs på eventuelle etableringskostnader og årlige avgifter.
Med en årsavgift på kortet vil betingelsene som regel være noe bedre enn på de uten, og ofte er det i form av en lavere rente og bedre fordeler. Men skal du kun ha et kredittkort i tilfelle du skulle trenge noe ekstra kapital, så er det naturlig å velge et kort du ikke trenger å betale noe for å ha.

Når det kommer til fakturagebyrer kan man ofte enklere komme seg unna det på kredittkort enn på forbrukslån. Det gjøres ved å velge at regningen blir tilsendt elektronisk. Ønsker du den i papirformat vil det vanligvis komme et tillegg.

Av andre kostnader og gebyrer som er lurt å sjekke er ved kontantuttak. Se både om det er et ekstra gebyr når du tar ut penger, men sjekk også om renten vil løpe med en gang eller ikke. Den rentefrie perioden på varekjøp som er vanlig, vil nemlig ofte ikke gjelde når man tar ut penger.

“Gratis” boliglån

Akkurat nå finnes det 172 boliglån med realrente på under null. Har du et slikt lån? (Dersom du har for høy rente så kan du kostnadsfritt la meg vurdere lånene dine!)

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på rentemøtet onsdag. De fleste eksperter forventer at renten holdes på stedet hvil til minst ut på nyåret 2011. Ifølge Handelsbanken er det heller ikke usannsynlig at Norges Bank godt kan komme til å senke rentebanen (forventning til fremtidig styringsrente) før jul.

Realrente lavere enn null
Det betyr at svært mange boliglånstakere, dersom vi tar hensyn til rentefradraget og inflasjon, i lang tid vil nyte godt av en realrente på null eller lavere. I realiteten har man da et «gratis» lån.

De beste boliglånene ligger nå like over tre prosent. Når man tar hensyn til skatteeffekten, blir den effektive renten rundt 2,2 til 2,3 prosent. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå at inflasjonen i år blir på 2,5 prosent. Når renten er lavere enn prisveksten, betyr det enkelt sagt at du får betalt for å låne penger. Lånet faller mer i verdi enn rentene du betaler.

I fölge forbrukslanpådagen.no har det i Norge nå grovt sett vært gratis å låne penger siden Norges Bank bråkuttet styringsrenten som reaksjon på finanskrisen. Det siste halvannet året har dermed vært en sammenhengende fest for lånekundene. Og det meste tyder altså på at rentefesten vil vare lenge ennå.

Inflasjonen har de siste månedene pekt nedover, og SSB anslår en prisvekst neste år på lave 1,5 prosent. I så fall vil realrenten på et lån til tre prosent rente være rundt 0,75 prosent etter skatteeffekten. Det er ikke gratis, men likevel svært lavt.

Kilde: Dagens Næringsliv

Aktuelle saker: Vanskeligere å få lån

 

10 tips når du ikke kan betale

 

 

Ønsker du hjelp til å refinansiere? Jeg formidler lån for noen av landets største finansinstitusjoner. Ta kontakt, så gir jeg deg en gratis vurdering av din lånesituasjon!

Dagens ord: Refinansiering

Å refinansiere vil si å ta opp et nytt lån, og bruke dette lånet til å betale gamle lån med. Refinansieringen gjøres for å få lavere renter på sitt lån og/eller lengre avdragstid. Refinansiering innebærer ofte å slå sammen flere lån til et nytt lån. I tillegg innebærer en refinansiering ofte en ny vurdering av din status som låntaker.

Refinansiering er sannsynligvis en av de enkleste måter å spare penger på! Ofte har man flere lån, eksempelvis et boliglån, billån og et forbrukslån. Du vil ofte spare mye i renter på å samle de ulike lånene i ett nytt lån. Dette gir bedre oversikt og mindre å betale per måned. I tillegg får du en innbetaling å huske på, i stedet for tre, i dette tilfellet.

Ønsker du et tilbud på dine lån? Ta kontakt!

Gjesteinnlegg: Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Norsk økonomi ser ut til å være skjermet fra problemer som mange EU borgere må slite med. Arbeidsløsheten er lav, tilliten til bankene er stor, og boligprisene ser ut til å holde seg. Forbruket steg noe mindre enn forventet i 2012. Nordmenn i snitt så ut til å være på vakt mot kjøp av bil, møbler og hvitevarer i siste kvartal av 2012, men varekjøp som elektronikk, mat og drikke gikk klart opp.

Men i det som ellers ser ut som glansbildet Norge, er det flere som sliter. En ny studie fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFU, viser at flere norske husholdninger slet med økonomiske bekymringer og betalingsproblemer i 2012 enn i forestående år. Er kjøpepresset rett og slett blitt for stort? Sitter kreditten for lett? Eller har noen rett og slett blitt mindre ansvarlige?

Færre betaler kredittkortgjeld ved forfall

Kredittkort er praktisk for de fleste, og nesten 80 prosent av alle nordmenn benytter seg av en måneds “gratis” kreditt i fölge denne siden. Men for stadig flere frister det med å utsette betalingen. I 2012 var det 29 prosent som sa de ikke hadde betalt hele beløpet på siste kredittkortregning ved forfall, opp fra 24 prosent som benyttet seg avbetaling av kreditt i 2009. Renten på kredittkortgjeld er oftest over 20 prosent, og blir det snakk om flere måneders avbetaling, sier det seg selv at prisen er stor.

Tall fra Finanstilsynet tyder også på at flere har betalingsproblemer. For inkassoselskapene som driver inn mer penger er det gode tider. I 2012 ble det innkassert intet mindre enn 22 milliarder kroner, opp fra 13 milliarder i 2006. Både nye inkassosaker og totalt antall saker til behandling vokser.

Større lån, mer bekymringer

Ettersom antall kredittkort øker, og kredittgrensen likeså, går også gjelden opp. I 2012 skylte de som hadde kredittkortgjeld i gjennomsnitt 37.444 kroner. For forbrukslån var snittet 103.106 kroner. De fleste med forbrukslån ser ut til å klare seg greit, selv om mange sikkert kunne tenkt seg foruten gjelda. Av de som har kredittkortlån og forbrukslån, er 10% svært bekymret, og bekymringen øker med antall lån. Kanskje ikke overraskende: jo flere lån, jo større er bekymringen.

Here we go again

Men hvem er det egentlig som bidrar til tendensen i statistikken? Det ser ut som vi har en gruppe av gjengangere med betalingsproblemer. I perioden 2005-2008 var det et historisk lavt nivå med tilbakevendende betalingsproblemer. Her var vi på et økonomisk toppnivå. I 2009 kom finanskrisen og tilbudene med kredittkort, kjøp på avbetaling og forbrukslån økte klart. Fra da steg andelen med tilbakevendende betalingsproblemer. Omlag 6 prosent av dem som har betalingsproblemer i 2012 har vært der før – mange flere ganger. Hvorfor lar de det skje igjen og igjen?

Analfabeter i personlig økonomi

Programmer som Luksusfellen på TV3 ser altså ikke ut til å ha bidratt til å oppdra dem sliter med betalingsproblemer. Noen kan kanskje tro at arbeidsledighet og personlige kriser er årsaken til at folk roter det til for andre og tredje gang, men når folk selv blir spurt om årsak, blir manglende oversikt og lånets størrelse oppgitt som de to viktigste grunnene til betalingsproblemer. Folk tar rett og slett opp for mye i forhold til inntekt, og de tar gjerne opp et eller flere kredittkortlån, overtrekker lønnskonto og topper opp med forbrukslån. Arbeidsløshet, samlivsbrudd og sykdom i familien er andre grunner som oppgis, men de er langt mindre viktige enn lånestørrelse og dårlig oversikt over privatøkonomien.

Noen lar seg nok rive med av kjøpepress uten å ha økonomi til det. Denne bloggen har noen gode tips for hvordan du kan håndtere presset om å kjøpe stadig nye ting til deg selv og barna. Det hjelper selvfølgelig ikke at kredittkortfirma sender deg tilbud i posten til stadighet. Og når selv Schibsted konsernet som driver VG og Aftenposten har startet som agent for forbrukslån gjennom selskapet Lendo, kommer ingen unna store reklamer på nettavisene som oppfordrer til å søke om forbrukslån.

Men til slutt er det den enkelte som må ta ansvar. For dem som har mistet oversikten er det ingen annen vei utenom enn å sette seg ned og å lide seg gjennom et regnestykke. Ubetalte regninger må åpnes, og man må lage en plan for hvilke regninger og gjeld som skal betales først. For noen med mange mikrolån er et refinansieringslån meningsfylt for å redusere rentekostnader, men for all del, ikke la deg friste til å ta opp mer lån totalt.

Artikkelen er skrevet av nettstedet Forbrukslånskalkulator.com

Kilder:

Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012, Publisert: 13. februar 2013, Statistisk Sentralbyrå

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012, Prosjektnotat nr. 6/2013, Randi Lavik, Statens institutt for forbruksforskning

Utdrag av tallmaterialet, innrapportert fra selskaper som har bevilling til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre (fremmedinkasso), Pressemelding, 8/2013, Finanstilsynet

Ny bok på markedet! Kutt snusen

For de som husker veldig godt, så holdt jeg på med et bokprosjekt tidligere. Den gangen ble ikke boken utgitt, men det er den nå! Riktignok ikke i det tradisjonelle papir-bok formatet, men som eBook.

Det er smashword som er arena og agregator for å spre boka, og den vil om få dager bli tilgjengelig i iBookstore, Amazon og en drøss andre online bokhandlere. Dersom du har lyst til å lese boken allerede nå, så kan den kjøpes via smashword.com.

Kutt snusen

Klikk for å lese mer

Boka har fått tittelen “Kutt snusen”, og er en guide som gjennom en rekke funksjoner sørger for at det å legge snusen på hylla og bli snusfri blir enkelt.

Er du lei av snus, røyk og nikotinavhengigheten? Har du bedre ting å bruke pengene på? Ønsker du bedre helse? Har du forsøkt å slutte før, men synes det er vanskelig? Enten du snuser eller røyker, så vil boken avsløre honningfellens hemmelighet, og vise deg veien ut den skjulte bakdøren.

Den skjulte døra fant jeg etter 18 år med snus og et forbruk på over 2 bokser om dagen. Det er 4 år siden, og jeg ønsker med denne boka å avsløre for de som tror de ikke klarer å slutte hvor enkelt det faktisk er. Når bakdøra ikke lenger er skjult, vil også du forundre deg over hvor enkelt det er å slutte. Selv hadde jeg forsøkt å slutte, mange ganger, men bare for å falle tilbake til nikotinen etter 1, 3, 9 måneder som snusfri. Jeg tør nesten ikke si det, men hadde jeg latt være å begynne, hadde jeg spart meg for rundt 500.000kr, eller med dagens pris, nær det dobbelte.
Jeg håper at også du tar deg tid til å lære hemmeligheten, legg inn en god pris og kos deg med boka. Når hemmeligheten avsløres kan du selvsagt fortsette å snuse eller røyke, men av de som har fått lese boka før jeg bestemte meg for å publisere den er det ingen som forstår at det å slutte kunne være så enkelt.
Lykke til, og jeg gleder meg til å høre fra deg når også du kjenner hemmeligheten.

Kjøpesenteret – Inn i luksusdyrets habitat

Der star en enslig liten benk midt I et kjøpesenter en tidlig lørdag morgen. Den fredelige morgenstillheten er fortsatt tilstede, men vil om kort tid forsvinne hen i et kaos. Vi har inntatt habitatet til luksusdyrene og vil snart kunne observere disse mystiske skapningene idet de inntar jaktmarkedene sine.

Vi befinner oss i en oase dypt inne i dets territorium. Her vil luksusdyr av alle arter flokke til for å sikre seg dagens bytte(handel). Luksusdyret (vitenskapelig navn: Luxuria homo sapiens av latinske ”Luksus tenkende menneske”) er rovdyr med en kost som hovedsakelig består av dyre klær, sko, elektroniske duppedingser og andre dingser som koster mye og ser fine ut. Arten befinner seg nest øverst i næringskjeden, rett under de mer aggressive artene ”incasso” og ”credito”.

Hysj, se der borte! Det første luksusdyret har inntatt oasen. Vi sitter helt stille på benken, kamuflert med bæreposer i hendene for ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet. Ser du hvordan den går på to ben? Gjennom millioner av år har forbena utviklet seg til bæreposebærende hender hvor den hamstrer med seg fangsten. Ved å stå oppreist får den også bedre oversikt over jaktmarkedene.

Luksusdyret beveger seg mellom butikkene, mens blikket flakker over landskapet i jakten på dens neste byttet. Denne er alene, men de er også kjent for å jakte i flokk, ofte opp til 3-4 sammen. Der! Blikket låser seg idet den setter fart mot en skobutikk. Dette kan tyde på at dette er hunkjønn. Sannsynligheten er også stor for at hun har nok sko hjemme i hiet sitt, men når blikket er låst er det ingen vei tilbake, nå er det urinstinktene som har tatt over..

Noen timer senere og flokkene av luksusdyr har for alvor inntatt kjøpesenteret. Kaoset råder! Ville blikk veksles før de kaster seg over forsvarsløse produkter. Særlig tilbudsvarer er utsatt for angrep av denne arten, men her er heller ingen andre trygge. Støynivået er høyt, da luksusdyrene gjerne også liker å vise frem byttene sine for hverandre. Det er enda uvisst hvorfor de gjør dette, men en teori er at det gir en slags status i flokken å ha felt de dyreste produktene.

Ok, kanskje ikke det er helt sånn, men det er ikke langt ifra det jeg opplever de gangene jeg forviller meg inn i luksusdyrets territorium og blir sittende på en benk midt i mylderet og observere dens adferd.

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

Å kjøpe en illusjon av lykke

Det er ikke det at jeg har noe imot luksusdyr, men jeg ønsker å forstå dem. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen bruker alle de timene og dagene de har fått utdelt til å jobbe for å få råd til å bruke enda mer tid til å kjøpe ting de egentlig ikke trenger. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen kjøper et ekstra par med sko når de har 20 andre par med sko hjemme. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen leter etter noe å ønske seg, leter etter noe å kjøpe. Jeg ønsker rett og slett å forstå hvorfor noen drar på oppdagelsesferd på kjøpesentrene for å finne ting de ikke visste eksisterte, men som de plutselig får et brennende behov for straks de oppdager dens eksistens.

Hvorfor ønsker jeg å forstå dem? Jo, fordi for meg fremstår det som om det er mer eller mindre en illusjon av lykke som kjøpes over disk. At det i det spontane øyeblikket fra blikket treffer produktet til det er kjøpt oppstår en illusjon, en fantasi om hvor fantastisk alt vil bli med det nye produktet og hvor mye flott de rundt deg vil synes om deg med det nye produktet. Denne illusjonen skaper kanskje en liten gledesrus i kjøpsøyeblikket, men blir illusjonen virkeliggjort? Eller slenges de nykjøpte produktene sammen med alle de andre produktene som ble kjøpt i spontanitetens øyeblikk og som så blir glemt i det neste øyeblikk? Og hva synes egentlig de andre om deg og det nye produktet ditt? Eller for å snu det litt rundt, hva synes du egentlig om dine venner eller familie når de har kjøpt noe nytt, blir de bedre mennesker i dine øyne? Bryr du deg egentlig SÅÅ mye om hva de har eller ikke har?

For meg er bevissthet viktig når det kommer til forbruk, for meg er det viktig å være bevisst på at de pengene jeg har jobbet så hardt for faktisk gir meg noe tilbake. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på de som fremstår som luksusdyr for meg. Jeg er nysgjerrig på om de er bevisste på de kjøpene de gjør eller om de gripes av øyeblikkets spontanitet og behovet for umiddelbar materialistisk tilfredsstillelse.

Les også: Marshmallows og din økonomi

Skrevet av:

Henrik Larsen – Målbevisst.no