Låneformidling i Sverige

Markedet for forbrukslån og kredittkort er stort i Norge og det regnes som vanlig at de aller fleste av oss en eller annen gang i løpet av livet tar opp denne formen for kreditt. Det finnes et stort utvalg av finansinstitusjoner som tilbyr slik finansiering, og derfor er det gunstig at det finnes sider som gir et sammendrag av hva de forskjellige låntilbydere kan gi oss. På denne måten kan vi enkelt få et oversiktlig bilde som sier noe om hvilke tilbud som er de beste.

Over grensen i Sverige er også usikrede lån populære blant befolkningen, og markedet fungerer mer eller mindre likt også der. Det finnes mange tilbydere av lån og kreditt og det betyr også at det kan være uoversiktlige for en lånekunde å finne det rette tilbudet i den store jungelen av banker.

I Sverige er det derfor mange sider som tilbyr en gratis oversikt over de forskjellige lånene som er er tilgjengelig for befolkningen, og siden som linken henviser til viser med all tydelighet at tilbudet er stort. Totalt sett finner man der lån som tilbys fra i alt 43 forskjellige banker, med alt fra beløp til 500 kroner til 300.000 kroner. Også nedbetalingstiden varierer stort og kan være alt fra 15 dager til 5 år.

Med et så bredt utvalg er det derfor essensielt at noen tar på seg jobben med å sortere tilbudene på et fornuftig vis slik at den gjengse svensken på enklest mulig vis kan finne de alternativene som er aktuelle. Akkurat der som her er det viktig at man søker om flere forskjellige lån for deretter å velge det tilbudet som gir de beste betingelsene. Dette er en jobb som kan oppleves som stor og tidkrevende, men pengene man kan spare på dette er såpass betydelig at det definitivt er en jobb det er verdt å ta på seg.

Hvis du lurer på hvor mye et forbrukslån i Norge vil koste deg, anbefaler vi at du bruker en forbrukslånkalkulator, som blant annet finnes tilgjengelig hos Lånemegleren.

Gebyrer og kostnader ved kreditt

En av de viktigste tingene en bør forstå og sjekke nøye om man velger å ta opp kreditt, enten i form av et kredittkort eller forbrukslån, er at en vet hva gebyrer og eventuelle nedbetalinger en plikter seg til. Ofte kan det imidlertid være vanskelig å skjønne seg på alle de forskjellige begrepene som blir brukt, samt ha en helhetlig oversikt over hva gebyrer som er vanlig. Vi skal derfor i denne artikkelen se nærmere på hva som er greit å sjekke før du tar opp et lån eller skaffer deg et kredittkort.

Men før du gjør det, er det viktig å forstå viktigheten av å sammenligne låneaktører. Da kan du, uten å gå i dybden, få en oversikt over de med kriterier som passer deg best. Se for eksempel på http://www.norskkreditt.no.

Forbrukslån

Det er et par ting som går igjen i de fleste lån uten sikkerhet. Det er terminbeløp, etableringsgebyr og renter. Terminbeløp er den faste nedbetalingen du gjør på det belånte beløpet. Vanligvis er det månedlige nedbetalinger som er vanlig, men det kan også skje kvartalsvis, og i noen tilfeller halvårlig. Det følger ofte med et termingebyr når regningen kommer, det er i bunn og grunn et fakturagebyr, og hva det er på vil variere fra tilbyder til tilbyder.

Etableringsgebyr er noe de fleste selskaper som tilbyr lån også opererer med. Det er et engangsgebyr du som lånetager må betale når et lån blir innvilget. Summen blir ofte regnet som en prosentsats av det totale beløpet man får utbetalt, eller det er en fast sum uavhengig av lånets størrelse.

Det største utlegget i tillegg til nedbetalingen av pengene lånt, er renten. Når du sjekker forskjellige tilbud bør det å få en lavest mulig rentesats være en prioritet. En viktig distinksjon her er da forskjellen på det som er kalt nominell og effektiv rente. Hva som er oppgitt kan variere noe, men begge skal i utgangspunktet være oppgitt.

En nominell rente er kun selve rentesatsen, og tar ikke hensyn til gebyrer og andre kostnader med lånet. Husk derfor når du sammenligner lån, at du sammenligner den effektive renten. Det er nemlig den som representerer hva du faktisk må betale. Den effektive renten har alle gebyrer og eventuelle administrative kostnader inkludert.

Kredittkort

Et kredittkort kan være litt enklere å ha med å gjøre enn et forbrukslån, og flere kredittkort er nå begynt å bli helt gebyrfrie. Men de er enda i mindretall, så du bør fortsatt være obs på eventuelle etableringskostnader og årlige avgifter.
Med en årsavgift på kortet vil betingelsene som regel være noe bedre enn på de uten, og ofte er det i form av en lavere rente og bedre fordeler. Men skal du kun ha et kredittkort i tilfelle du skulle trenge noe ekstra kapital, så er det naturlig å velge et kort du ikke trenger å betale noe for å ha.

Når det kommer til fakturagebyrer kan man ofte enklere komme seg unna det på kredittkort enn på forbrukslån. Det gjøres ved å velge at regningen blir tilsendt elektronisk. Ønsker du den i papirformat vil det vanligvis komme et tillegg.

Av andre kostnader og gebyrer som er lurt å sjekke er ved kontantuttak. Se både om det er et ekstra gebyr når du tar ut penger, men sjekk også om renten vil løpe med en gang eller ikke. Den rentefrie perioden på varekjøp som er vanlig, vil nemlig ofte ikke gjelde når man tar ut penger.

“Gratis” boliglån

Akkurat nå finnes det 172 boliglån med realrente på under null. Har du et slikt lån? (Dersom du har for høy rente så kan du kostnadsfritt la meg vurdere lånene dine!)

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på rentemøtet onsdag. De fleste eksperter forventer at renten holdes på stedet hvil til minst ut på nyåret 2011. Ifølge Handelsbanken er det heller ikke usannsynlig at Norges Bank godt kan komme til å senke rentebanen (forventning til fremtidig styringsrente) før jul.

Realrente lavere enn null
Det betyr at svært mange boliglånstakere, dersom vi tar hensyn til rentefradraget og inflasjon, i lang tid vil nyte godt av en realrente på null eller lavere. I realiteten har man da et «gratis» lån.

De beste boliglånene ligger nå like over tre prosent. Når man tar hensyn til skatteeffekten, blir den effektive renten rundt 2,2 til 2,3 prosent. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå at inflasjonen i år blir på 2,5 prosent. Når renten er lavere enn prisveksten, betyr det enkelt sagt at du får betalt for å låne penger. Lånet faller mer i verdi enn rentene du betaler.

I fölge forbrukslanpådagen.no har det i Norge nå grovt sett vært gratis å låne penger siden Norges Bank bråkuttet styringsrenten som reaksjon på finanskrisen. Det siste halvannet året har dermed vært en sammenhengende fest for lånekundene. Og det meste tyder altså på at rentefesten vil vare lenge ennå.

Inflasjonen har de siste månedene pekt nedover, og SSB anslår en prisvekst neste år på lave 1,5 prosent. I så fall vil realrenten på et lån til tre prosent rente være rundt 0,75 prosent etter skatteeffekten. Det er ikke gratis, men likevel svært lavt.

Kilde: Dagens Næringsliv

Aktuelle saker: Vanskeligere å få lån

 

10 tips når du ikke kan betale

 

 

Ønsker du hjelp til å refinansiere? Jeg formidler lån for noen av landets største finansinstitusjoner. Ta kontakt, så gir jeg deg en gratis vurdering av din lånesituasjon!

Dagens ord: Refinansiering

Å refinansiere vil si å ta opp et nytt lån, og bruke dette lånet til å betale gamle lån med. Refinansieringen gjøres for å få lavere renter på sitt lån og/eller lengre avdragstid. Refinansiering innebærer ofte å slå sammen flere lån til et nytt lån. I tillegg innebærer en refinansiering ofte en ny vurdering av din status som låntaker.

Refinansiering er sannsynligvis en av de enkleste måter å spare penger på! Ofte har man flere lån, eksempelvis et boliglån, billån og et forbrukslån. Du vil ofte spare mye i renter på å samle de ulike lånene i ett nytt lån. Dette gir bedre oversikt og mindre å betale per måned. I tillegg får du en innbetaling å huske på, i stedet for tre, i dette tilfellet.

Ønsker du et tilbud på dine lån? Ta kontakt!

Gjesteinnlegg: Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Norsk økonomi ser ut til å være skjermet fra problemer som mange EU borgere må slite med. Arbeidsløsheten er lav, tilliten til bankene er stor, og boligprisene ser ut til å holde seg. Forbruket steg noe mindre enn forventet i 2012. Nordmenn i snitt så ut til å være på vakt mot kjøp av bil, møbler og hvitevarer i siste kvartal av 2012, men varekjøp som elektronikk, mat og drikke gikk klart opp.

Men i det som ellers ser ut som glansbildet Norge, er det flere som sliter. En ny studie fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFU, viser at flere norske husholdninger slet med økonomiske bekymringer og betalingsproblemer i 2012 enn i forestående år. Er kjøpepresset rett og slett blitt for stort? Sitter kreditten for lett? Eller har noen rett og slett blitt mindre ansvarlige?

Færre betaler kredittkortgjeld ved forfall

Kredittkort er praktisk for de fleste, og nesten 80 prosent av alle nordmenn benytter seg av en måneds “gratis” kreditt i fölge denne siden. Men for stadig flere frister det med å utsette betalingen. I 2012 var det 29 prosent som sa de ikke hadde betalt hele beløpet på siste kredittkortregning ved forfall, opp fra 24 prosent som benyttet seg avbetaling av kreditt i 2009. Renten på kredittkortgjeld er oftest over 20 prosent, og blir det snakk om flere måneders avbetaling, sier det seg selv at prisen er stor.

Tall fra Finanstilsynet tyder også på at flere har betalingsproblemer. For inkassoselskapene som driver inn mer penger er det gode tider. I 2012 ble det innkassert intet mindre enn 22 milliarder kroner, opp fra 13 milliarder i 2006. Både nye inkassosaker og totalt antall saker til behandling vokser.

Større lån, mer bekymringer

Ettersom antall kredittkort øker, og kredittgrensen likeså, går også gjelden opp. I 2012 skylte de som hadde kredittkortgjeld i gjennomsnitt 37.444 kroner. For forbrukslån var snittet 103.106 kroner. De fleste med forbrukslån ser ut til å klare seg greit, selv om mange sikkert kunne tenkt seg foruten gjelda. Av de som har kredittkortlån og forbrukslån, er 10% svært bekymret, og bekymringen øker med antall lån. Kanskje ikke overraskende: jo flere lån, jo større er bekymringen.

Here we go again

Men hvem er det egentlig som bidrar til tendensen i statistikken? Det ser ut som vi har en gruppe av gjengangere med betalingsproblemer. I perioden 2005-2008 var det et historisk lavt nivå med tilbakevendende betalingsproblemer. Her var vi på et økonomisk toppnivå. I 2009 kom finanskrisen og tilbudene med kredittkort, kjøp på avbetaling og forbrukslån økte klart. Fra da steg andelen med tilbakevendende betalingsproblemer. Omlag 6 prosent av dem som har betalingsproblemer i 2012 har vært der før – mange flere ganger. Hvorfor lar de det skje igjen og igjen?

Analfabeter i personlig økonomi

Programmer som Luksusfellen på TV3 ser altså ikke ut til å ha bidratt til å oppdra dem sliter med betalingsproblemer. Noen kan kanskje tro at arbeidsledighet og personlige kriser er årsaken til at folk roter det til for andre og tredje gang, men når folk selv blir spurt om årsak, blir manglende oversikt og lånets størrelse oppgitt som de to viktigste grunnene til betalingsproblemer. Folk tar rett og slett opp for mye i forhold til inntekt, og de tar gjerne opp et eller flere kredittkortlån, overtrekker lønnskonto og topper opp med forbrukslån. Arbeidsløshet, samlivsbrudd og sykdom i familien er andre grunner som oppgis, men de er langt mindre viktige enn lånestørrelse og dårlig oversikt over privatøkonomien.

Noen lar seg nok rive med av kjøpepress uten å ha økonomi til det. Denne bloggen har noen gode tips for hvordan du kan håndtere presset om å kjøpe stadig nye ting til deg selv og barna. Det hjelper selvfølgelig ikke at kredittkortfirma sender deg tilbud i posten til stadighet. Og når selv Schibsted konsernet som driver VG og Aftenposten har startet som agent for forbrukslån gjennom selskapet Lendo, kommer ingen unna store reklamer på nettavisene som oppfordrer til å søke om forbrukslån.

Men til slutt er det den enkelte som må ta ansvar. For dem som har mistet oversikten er det ingen annen vei utenom enn å sette seg ned og å lide seg gjennom et regnestykke. Ubetalte regninger må åpnes, og man må lage en plan for hvilke regninger og gjeld som skal betales først. For noen med mange smålån er et refinansieringslån meningsfylt for å redusere rentekostnader, men for all del, ikke la deg friste til å ta opp mer lån totalt.

Artikkelen er skrevet av nettstedet Forbrukslånskalkulator.com

Kilder:

Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012, Publisert: 13. februar 2013, Statistisk Sentralbyrå

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012, Prosjektnotat nr. 6/2013, Randi Lavik, Statens institutt for forbruksforskning

Utdrag av tallmaterialet, innrapportert fra selskaper som har bevilling til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre (fremmedinkasso), Pressemelding, 8/2013, Finanstilsynet

Ny bok på markedet! Kutt snusen

For de som husker veldig godt, så holdt jeg på med et bokprosjekt tidligere. Den gangen ble ikke boken utgitt, men det er den nå! Riktignok ikke i det tradisjonelle papir-bok formatet, men som eBook.

Det er smashword som er arena og agregator for å spre boka, og den vil om få dager bli tilgjengelig i iBookstore, Amazon og en drøss andre online bokhandlere. Dersom du har lyst til å lese boken allerede nå, så kan den kjøpes via smashword.com.

Kutt snusen

Klikk for å lese mer

Boka har fått tittelen “Kutt snusen”, og er en guide som gjennom en rekke funksjoner sørger for at det å legge snusen på hylla og bli snusfri blir enkelt.

Er du lei av snus, røyk og nikotinavhengigheten? Har du bedre ting å bruke pengene på? Ønsker du bedre helse? Har du forsøkt å slutte før, men synes det er vanskelig? Enten du snuser eller røyker, så vil boken avsløre honningfellens hemmelighet, og vise deg veien ut den skjulte bakdøren.

Den skjulte døra fant jeg etter 18 år med snus og et forbruk på over 2 bokser om dagen. Det er 4 år siden, og jeg ønsker med denne boka å avsløre for de som tror de ikke klarer å slutte hvor enkelt det faktisk er. Når bakdøra ikke lenger er skjult, vil også du forundre deg over hvor enkelt det er å slutte. Selv hadde jeg forsøkt å slutte, mange ganger, men bare for å falle tilbake til nikotinen etter 1, 3, 9 måneder som snusfri. Jeg tør nesten ikke si det, men hadde jeg latt være å begynne, hadde jeg spart meg for rundt 500.000kr, eller med dagens pris, nær det dobbelte.
Jeg håper at også du tar deg tid til å lære hemmeligheten, legg inn en god pris og kos deg med boka. Når hemmeligheten avsløres kan du selvsagt fortsette å snuse eller røyke, men av de som har fått lese boka før jeg bestemte meg for å publisere den er det ingen som forstår at det å slutte kunne være så enkelt.
Lykke til, og jeg gleder meg til å høre fra deg når også du kjenner hemmeligheten.

Kjøpesenteret – Inn i luksusdyrets habitat

Der star en enslig liten benk midt I et kjøpesenter en tidlig lørdag morgen. Den fredelige morgenstillheten er fortsatt tilstede, men vil om kort tid forsvinne hen i et kaos. Vi har inntatt habitatet til luksusdyrene og vil snart kunne observere disse mystiske skapningene idet de inntar jaktmarkedene sine.

Vi befinner oss i en oase dypt inne i dets territorium. Her vil luksusdyr av alle arter flokke til for å sikre seg dagens bytte(handel). Luksusdyret (vitenskapelig navn: Luxuria homo sapiens av latinske ”Luksus tenkende menneske”) er rovdyr med en kost som hovedsakelig består av dyre klær, sko, elektroniske duppedingser og andre dingser som koster mye og ser fine ut. Arten befinner seg nest øverst i næringskjeden, rett under de mer aggressive artene ”incasso” og ”credito”.

Hysj, se der borte! Det første luksusdyret har inntatt oasen. Vi sitter helt stille på benken, kamuflert med bæreposer i hendene for ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet. Ser du hvordan den går på to ben? Gjennom millioner av år har forbena utviklet seg til bæreposebærende hender hvor den hamstrer med seg fangsten. Ved å stå oppreist får den også bedre oversikt over jaktmarkedene.

Luksusdyret beveger seg mellom butikkene, mens blikket flakker over landskapet i jakten på dens neste byttet. Denne er alene, men de er også kjent for å jakte i flokk, ofte opp til 3-4 sammen. Der! Blikket låser seg idet den setter fart mot en skobutikk. Dette kan tyde på at dette er hunkjønn. Sannsynligheten er også stor for at hun har nok sko hjemme i hiet sitt, men når blikket er låst er det ingen vei tilbake, nå er det urinstinktene som har tatt over..

Noen timer senere og flokkene av luksusdyr har for alvor inntatt kjøpesenteret. Kaoset råder! Ville blikk veksles før de kaster seg over forsvarsløse produkter. Særlig tilbudsvarer er utsatt for angrep av denne arten, men her er heller ingen andre trygge. Støynivået er høyt, da luksusdyrene gjerne også liker å vise frem byttene sine for hverandre. Det er enda uvisst hvorfor de gjør dette, men en teori er at det gir en slags status i flokken å ha felt de dyreste produktene.

Ok, kanskje ikke det er helt sånn, men det er ikke langt ifra det jeg opplever de gangene jeg forviller meg inn i luksusdyrets territorium og blir sittende på en benk midt i mylderet og observere dens adferd.

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

Å kjøpe en illusjon av lykke

Det er ikke det at jeg har noe imot luksusdyr, men jeg ønsker å forstå dem. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen bruker alle de timene og dagene de har fått utdelt til å jobbe for å få råd til å bruke enda mer tid til å kjøpe ting de egentlig ikke trenger. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen kjøper et ekstra par med sko når de har 20 andre par med sko hjemme. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen leter etter noe å ønske seg, leter etter noe å kjøpe. Jeg ønsker rett og slett å forstå hvorfor noen drar på oppdagelsesferd på kjøpesentrene for å finne ting de ikke visste eksisterte, men som de plutselig får et brennende behov for straks de oppdager dens eksistens.

Hvorfor ønsker jeg å forstå dem? Jo, fordi for meg fremstår det som om det er mer eller mindre en illusjon av lykke som kjøpes over disk. At det i det spontane øyeblikket fra blikket treffer produktet til det er kjøpt oppstår en illusjon, en fantasi om hvor fantastisk alt vil bli med det nye produktet og hvor mye flott de rundt deg vil synes om deg med det nye produktet. Denne illusjonen skaper kanskje en liten gledesrus i kjøpsøyeblikket, men blir illusjonen virkeliggjort? Eller slenges de nykjøpte produktene sammen med alle de andre produktene som ble kjøpt i spontanitetens øyeblikk og som så blir glemt i det neste øyeblikk? Og hva synes egentlig de andre om deg og det nye produktet ditt? Eller for å snu det litt rundt, hva synes du egentlig om dine venner eller familie når de har kjøpt noe nytt, blir de bedre mennesker i dine øyne? Bryr du deg egentlig SÅÅ mye om hva de har eller ikke har?

For meg er bevissthet viktig når det kommer til forbruk, for meg er det viktig å være bevisst på at de pengene jeg har jobbet så hardt for faktisk gir meg noe tilbake. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på de som fremstår som luksusdyr for meg. Jeg er nysgjerrig på om de er bevisste på de kjøpene de gjør eller om de gripes av øyeblikkets spontanitet og behovet for umiddelbar materialistisk tilfredsstillelse.

Les også: Marshmallows og din økonomi

Skrevet av:

Henrik Larsen – Målbevisst.no

Den gavmilde lommemannen

Ok, jeg innrømmet at tittelen gir veldig feil assosiasjoner, men tar sjansen på å la den stå.

Problemet jeg sikter til er noe jeg har slitt med i alle år. Og selv om jeg ikke helt kjenner omfanget av problemet, så aner det meg at det er betydelig.

Den gavmilde lommemannen, altså meg, oppbevarer ofte pengene i bukselommen. Beløpet varierer, det kan være noen kroner, det kan være en tjuekrone og noen tiere, alt etter som hvor mye veksel jeg fikk igjen sist jeg tok hull på en pengelapp.

Jeg refererte til mine nøysomme foreldre i forrige innlegg, og det blir jeg nødt til å gjøre igjen. I følge dem kan jeg finansiere en vaskehjelp med pengene jeg legger igjen mellom sofaputer og i stolen forran tv. Små drypp som triller ut av bukselomma, uten at jeg merker noe til det. Beløpene er så små, at jeg savner dem ikke engang, for hvem går og husker på om man har 13, 27, 33, 48kr i bukselommen?

Løsningen på problemet er jo forholdsvis enkel, ta i bruk lommebok. Jeg har en veldig fin lommebok, eller kort/sedel holder, men den har ikke plass til myntene. (snikreklamerer litt for kortholderen, er veldig fornøyd med den: Exentri kortholder ).

Men hvor skal jeg gjøre av mynt? Enn så lenge fortsetter jeg å være den gavmilde lommemannen, men det jobbes med å finne en løsning på problemet.

En generasjon med sveklinger?

Trygde svindelVed utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklarings-penger, en uføreytelse eller AFP, ifølge nasjonalbudsjettet for 2011. Det vil si at det er 520.000 mennesker i denne gruppen, en økning på 20.000 personer på ett år. 350.000 av dem er uføretrygdet.

Det er budsjettert med tilsammen 130 milliarder kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet i statsbudsjettet for 2011. Det er en økning fra 125 milliarder i 2010 og 118 milliarder kroner i 2009.

Til tross for innsatsen mot utstøting fra arbeidslivet er det en kvart million flere nordmenn som mottar uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Fremover vil i tillegg antall alderspensjonister øke kraftig i takt med aldringen av befolkningen. I år bruker regjeringen 310 milliarder kroner på finansiering av folketrygden. Hvis antall personer på helserelaterte ytelser i 2010 hadde vært på 2008-nivå, ville utgiftene isolert sett vært rundt 7,5 milliarder kroner lavere.

Og fremover venter regjeringen at utgiftene i folketrygden skal vokse med rundt ni milliarder kroner i snitt hvert eneste år.

– Sykefraværet har økt betydelig fra midten av 1990-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i varig uførhet, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet.

Med en av verdens høyeste andel av uføretrygdede, har regjeringen i en lang periode isteden fokusert på at Norge har en av verdens høyeste andel av sysselsatte.

– Men det er en stor utfordring at det over lengre tid har vært en sterk innstrømming til varige trygdeytelser, medgir regjeringen.

For å snu denne trenden pekes det på at det er viktig at regelverket utformes slik at det lønner seg å arbeide fremfor å motta uførestønad, slik at den enkelte kan stå lenger i arbeid. Dette virker på meg i utgangspunktet rart, ikke det at jeg synes det skal være en klar fordel å stå i arbeid, men at det skal resultere i at flere velger å stå i arbeid dersom det blir mer lønnsomt? Er det sånn at man kan velge? Mottar man støtte så skal det være fordi man rett og slett ikke er i stand til å utføre et arbeid, ikke fordi det er lønnsomt nok å la det være?

Regjeringen varsler nå en strammere linje, og jobber med uformingen av en ny uføreordning:

Regelverket må derfor utformes slik at det ivaretar hensynet til at det må lønne seg å arbeide fremfor å motta uførestønad. Det er på denne bakgrunn lagt opp til å vurdere om insentivene til arbeid er gode nok, skriver regjeringen.

 

Det som er spesielt urovekkende er at uføreandelen nå er på vei opp i de yngste aldersgruppene. I dag er andelen uføre blant personer over 60 år er på rundt 35 prosent, mens den tilsvarende andelen for personer under 30 år er rundt to prosent.

– Den samlede uføretilbøyeligheten har holdt seg rimelig stabil de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller i ulike aldersgrupper. Mens uføreratene blant de eldste har avtatt noe, har det vært en klar vekst blant de yngste. Selv om antallet unge uføre er beskjedent, er denne utviklingen bekymringsfull, skriver regjeringen. Hva er det som gjør at vi er blitt så forferdelig skrøplige de siste årene? Er helsen i så totalt forfall? I så tilfelle burde det jo ikke være noe å bekymre seg for pensjonsalderen etter, det vil ikke være så mange igjen som passerer de gyldene 67 år.

– Gevinstene av pensjonsreformen avhenger av at ikke for mange faller ut av yrkeslivet før de når pensjonsalderen. Dette gjør det enda viktigere å redusere tilstrømmingen til uførepensjon og de sykdomsrelaterte korttidsytelsene i folketrygden. Over 40 prosent av befolkningen er på uførepensjon eller en av korttidsytelsene ved 62 år. Gjennom de direkte trygdeutgiftene og tapte skatteinntekter svekker dette handlefriheten i budsjettet, skriver regjeringen.

Jeg hadde egentlig tenkt å la statsbudsjettet forbigå litt i stillhet, men denne utviklingen synes jeg i høyeste grad er skremmende. Hva kan gjøres for å snu trenden? Det blir feil å redusere i trygdeytelsene for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på lik linje som det er feil å øke intensivene for å jobbe (høyere lønninger). Det må sees på alternative måter å friste folk til å ta i et tak for fellesskapet, og siden jeg ikke sitter i regjering og kan snakke fritt så er det en stor andel av den norske befolkning som trenger et hardt spark bak. Ingen skal fortelle meg at en så stor andel som disse tallene tilsier av befolkningen er så syke og skrøplige at de ikke kan stå i jobb, for en stor gruppe handler det om latskap og umoral (hvordan kan man gå dag ut og dag inn med støtte fra de yrkesaktive uten å egentlig ha behov for det?).

Jeg har et eksempel, ei som har vært i jobb i tre år og fant ut at hun ville studere. Siden hun er aleneforsørger sier hun da opp jobben, går arbeidsledig i et halvt år og får da rett til støtte under studieperioden. På spørsmål om hvordan hun kan rettferdiggjøre dette sier hun så kjekt at “Jeg har betalt skatt i 3 år jeg, så det skulle bare mangle at jeg ikke fikk noe tilbake”. Jeg er veldig redd for at mange går med den holdningen, og da hjelper det lite å sette inn reformer og tiltak, det er rett og slett et kraftig spark bak som må til. Det gleder meg å se at regjeringen vil sette inn mer ressurser på å ta trygdesvindel, det er vel anvendte penger for jeg er helt sikker på at det vil bli avdekket store summer som urettmessig er utbetalt.

Til slutt, dette er ikke et angrep på de svakeste og de som rettmessig mottar stønad, det er ikke et innlegg hvor jeg angriper de som faktisk ønsker å stå i arbeid men ikke kan. Dette er kun skarp kritikk til alle de som på en eller annen måte snylter på fellesskapet, og fortsatt sover godt om natten. Jeg øremerker gjerne en stor andel av mine skattepenger til arbeidet med å avsløre trygdesvindel, det er vel anvendte penger. De som jukser setter de rettmessige mottakerne i dårlig lys, de stjeler fra fellesskapet og de eier ikke ryggrad (kanskje det er derfor de ikke arbeider?), sånn vil vi ikke ha det. Skam dere.

Kjenner du til noen som urettmessig mottar stønad? Meld i fra til ditt lokale NAV kontor.

Kilder: VG, VG, Dine Penger, VG,  DN, TV2