Jeg har et ganske så anstrengt forhold til kredittkort, ganske enkelt fordi jeg selv har vært dum nok til å havne i fellen. Om ikke annet for å minne meg selv på hvordan det føles, tenkte jeg å dele litt erfaringer her.
Fra før visste jeg at kredittkort og “kjøp nå, betal om 6 mnd’er” var en uting. Høy rente, og dårlig økonomi. Og jeg klarte meg lenge uten å falle for fristelsen. Det første som fikk meg ut på glattisen var når jeg på grunn av jobben skaffet meg et kredittkort som jeg brukte på jobbreiser. Dette var supergreit, fordi jeg fikk dekket inn igjen forbruket når reiseregningen ble levert. Det andre var når jeg byttet bank for å få bedre rente på lån. Jeg fikk da en totalkunde konto, med tilhørende mastercard. Og i seg selv så burde ingen av disse hendelsene føre til noe elendighet. Jeg klipte til og med mastercard’et i stykker så fort jeg fikk det fra den nye banken…
Så, hvor gikk det galt? Første gang det gikk galt var når jeg begynte å bruke kredittkortet som jeg hadde tiltenkt å bruke på jobbreiser, til også å betale for bensin til bilen. Ikke så mye, og i starten betalte jeg alltid inn det jeg hadde brukt når jeg fikk lønn. Så kom det noen tøffe måneder, med mye regninger, og bensinpengene ble nedprioritert. Sakte, men sikkert, vokste beløpet jeg skylte. Dette kortet hadde ikke mer enn 20K i kredittgrense, men det taket ble nådd.
Den andre gangen var det kortet jeg klipte. En skulle tro en var trygg? Hvor gikk det galt?
Jo, det gikk galt når jeg oppdaget at man kunne overføre fra kredittkontoen, direkte til lønnskontoen. Ikke så store beløp, men litt hver mnd fordi forbruket var større enn inntekten. Det var her man bør stoppe og løse underskuddet, i stedet for å velge enkle løsninger.
Lang historie kort, kredittgrensen på 75K ble nådd etter noen år. Det røyk en vaskemaskin, en TV, noen høye strømregninger etc.
Det med kredittkort og forbrukslån er SKUMMELT, og det er det jeg skal fram til med dette. Hvorfor er det så skummelt? OK, jeg skal prøve å forklare det enkelt ved å referere til min egen erfaring.
Jeg tjener ok, og jeg liker ikke å skylde penger. Så hver eneste måned betalte jeg inn så mye jeg følte jeg klarte på kredittkortene. Dette gjorde jeg til forfall, altså ganske tidlig i mnd. På slutten av måneden var kontoen tom, og jeg måtte ofte ta noe av det jeg hadde betalt inn, ut igjen. (Med solide gebyrer I might add..) Rentene alene på kredittkortene var høye nok til at de gjorde et solid innhogg på kontoen.
Ved å kutte alt av unødvendige utgifter klarte jeg sakte men sikker å betale ned på kortene, fra 75K til 60K, fra 60K til 50K, fra 50K til 40K. Ting går den rette veien. Vi snakker nå år med sparsommelig livsstil, for å kunne betale inn så mye som mulig.
Hva skjer? Jo, det som må skje. Et kjøleskap går i stykker, en fartsbot, restskatt etc. Jeg må ta fra kredittkortet igjen. Fra 40K til 50K, fra 50K til 60K.. Hele tiden betaler man en vanvittig høy rente, så selv om man betaler så mye man kan, så går bare noe av det til faktisk å redusere gjelden.
Kredittkort og forbrukslån er i mine øyne kun for de som har veldig mye penger på konto, de med stålkontroll på økonomien sin, eller de med en stor inntekt (altså de som absolutt ikke trenger forbrukslån, og kan bruke kredittkort fordi de alltid betaler det ned innefor de 30 dagene med kreditt).
Hva gjør man når man har havnet i denne honningfellen? Hva gjorde jeg?
1) Jeg tok opp et forbrukslån for å samle kredittkortgjelden på et sted. Litt lavere rente, men gjelden minket sakte.
2) Jeg håpet i det lengste at jeg fikk igjen gode penger på skatten, og jeg brukte nesten alle feriepengene til å betale ned på gjelden. Altså veldig lite ferie.
3) Jeg leverte lottokupongen hver lørdag.
Hjalp dette? Nei, ikke veldig mye.
Det som forandret alt, var når mine foreldre med bekymret mine, lurte på hva jeg brukte alle pengene mine på. De så jo at jeg aldri unte meg noe, de så jo at jeg ikke tok meg ferie, og de forsto rett og slett ikke hvor pengene tok veien. De lurte til og med på om jeg hadde begynt med narkotika, for det kostet visst mange penger hadde de hørt. Jeg innrømmer gjerne at jeg skammet meg forferdelig, og avfeide dem med unnskyldinger om ditt og datt. Etter en ukes betenkningstid innrømmet jeg at jeg hadde endel kredittgjeld, og at jeg gjorde så godt jeg kunne for å bli kvitt den. Jeg forklarte dem, omtrent som jeg har gjort her, hvordan man betaler seg ned, at ting skjer, og at gjelden igjen øker. Vi ble enige om at et privatlån (ja, jeg er priviligert), ville hjelpe på situasjonen. Jeg betaler fortsatt veldig mye hver måned, og jeg kan fortsatt ikke unne meg noe, men alt jeg betaler går til nedbetaling! Det er ikke en bank som stikker av med 40% av innbetalingen i renter.
Jeg velger å tro at dette ikke er en unik opplevelse av kredittkort gjeld. Jeg velger å tro at jeg tross alt har et fornuftig forbruk. Jeg velger å tro at andre kan ha nytte av å lese dette. Jeg har aldri hatt en regning som har gått til inkasso. Jeg har aldri hatt betalingsanmerkninger. Og jeg betaler alltid regningene først.
Nå er det meste av kredittkortgjelden betalt. Jeg har penger til overs hver måned. Den berømte bufferen alle snakker om at er så viktig vokser hver eneste måned. Og selv om jeg som nyetablert har mye gjeld, føler jeg at jeg nærmer meg økonomisk frihet. Det viktigste for meg er likevel at jeg sover mye bedre om natten. Og jeg har tidligere sagt at det er en ting som er værre enn kjærlighetssorg, og det er pengeproblemer… Om dette stemmer vet jeg ikke, men begge deler tar i hvertfall nattesøvnen fra en.
Hvis jeg skal konkludere, så ser jeg på kredittkort og forbrukslån som fristende honningfeller, de er over alt, og man blir bombardert med tilbud og reklame. Man kan ikke engang fylle bensin eller handle mat, uten at man får tilbud om å handle på kreditt. Dette er, og kommer til å bli, et enormt samfunnsokonomisk problem. Det minste makteliten kan gjøre er å innføre strengere kontroll, og beløpsgrenser som folk kan håndtere.
Det var dagens hjertesukk.
Ønsker du refinansiering av dine lån?
Har du mistet all kontroll og trenger hjelp?
“Gjeldsslaver blir gjort til underholdning på tv. Vi får kun se noen få…” (Luksusfellen på tv3, pengeskolen)
Har man lån er det få sparetips som er mer effektive enn å refinansiere lån(ene) til bedre rente. Ønsker du å få en gratis og uforpliktende vurdering av dine lån, så ta kontakt.
Ideen bak couchsurfing er blitt noen år, og på verdensbasis er det over 2 millioner brukere. I norge er ikke sofasurfing så godt kjent, men utlendinger på ferie i norge har oppdaget at dette er en veldig fin måte å feriere på, ikke minst krymper det reisebudsjettet veldig. Man kan både være registrert dersom man er en surfer eller dersom man er en “host” (tilbyr en sofa). I tillegg kan man registrere seg som “kaffe-selskap”, altså man tilbyr seg å ta en kaffe med turisten/e for å prate og gi gode tips. For de som reiser er det en fantastisk anledning til å bli kjent med lokalbefolkningen, og lære litt om lokale skikker og få tips om ting man bør oppleve mens man besøker byen.
Bjørn Maaseide (født 7. mars 1968) er/var en norsk volleyballspiller og etterhvert en dyktig forretningsmann.
Trafikken er i seg selv verdt et avsnitt. I utgangspunktet er det fire felter i hver rettning, disse er forsøkt delt opp med hvite skillelinjer. Problemet er at det til en hver tid ligger 6-8 biler i bredden, og alle har et stort ønske om å ligge i en annen fil enn den de ligger i. Det snegler seg som en orm fra høyre til venste, med millimeter presisjon. Det tutes og blinkes med lysene, selv om alle som er tilstede må forstå at det rett og slett ikke er mer plass å flytte seg på. Det finnes svært få biler som ikke ser ut som de kommer rett fra hugger’n. Bulkete og fulle av rust. Trafikken gjør det å skulle bevege seg rundt i kairo til en tolmodighetsprøve, og følgelig er det nesten håpløst å planlegge feks et møte.
Tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge i straffesaker og i prakis også i sivile saker selv om disse i noen tilfeller må behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige.
