Dagens ord: Refinansiering

Å refinansiere vil si å ta opp et nytt lån, og bruke dette lånet til å betale gamle lån med. Refinansieringen gjøres for å få lavere renter på sitt lån og/eller lengre avdragstid. Refinansiering innebærer ofte å slå sammen flere lån til et nytt lån. I tillegg innebærer en refinansiering ofte en ny vurdering av din status som låntaker.

Refinansiering er sannsynligvis en av de enkleste måter å spare penger på! Ofte har man flere lån, eksempelvis et boliglån, billån og et forbrukslån. Du vil ofte spare mye i renter på å samle de ulike lånene i ett nytt lån. Dette gir bedre oversikt og mindre å betale per måned. I tillegg får du en innbetaling å huske på, i stedet for tre, i dette tilfellet.

Ønsker du et tilbud på dine lån? Ta kontakt!

Gjesteinnlegg: Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Norsk økonomi ser ut til å være skjermet fra problemer som mange EU borgere må slite med. Arbeidsløsheten er lav, tilliten til bankene er stor, og boligprisene ser ut til å holde seg. Forbruket steg noe mindre enn forventet i 2012. Nordmenn i snitt så ut til å være på vakt mot kjøp av bil, møbler og hvitevarer i siste kvartal av 2012, men varekjøp som elektronikk, mat og drikke gikk klart opp.

Men i det som ellers ser ut som glansbildet Norge, er det flere som sliter. En ny studie fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFU, viser at flere norske husholdninger slet med økonomiske bekymringer og betalingsproblemer i 2012 enn i forestående år. Er kjøpepresset rett og slett blitt for stort? Sitter kreditten for lett? Eller har noen rett og slett blitt mindre ansvarlige?

Færre betaler kredittkortgjeld ved forfall

Kredittkort er praktisk for de fleste, og nesten 80 prosent av alle nordmenn benytter seg av en måneds “gratis” kreditt. Men for stadig flere frister det med å utsette betalingen. I 2012 var det 29 prosent som sa de ikke hadde betalt hele beløpet på siste kredittkortregning ved forfall, opp fra 24 prosent som benyttet seg avbetaling av kreditt i 2009. Renten på kredittkortgjeld er oftest over 20 prosent, og blir det snakk om flere måneders avbetaling, sier det seg selv at prisen er stor.

Tall fra Finanstilsynet tyder også på at flere har betalingsproblemer. For inkassoselskapene som driver inn mer penger er det gode tider. I 2012 ble det innkassert intet mindre enn 22 milliarder kroner, opp fra 13 milliarder i 2006. Både nye inkassosaker og totalt antall saker til behandling vokser.

Større lån, mer bekymringer

Ettersom antall kredittkort øker, og kredittgrensen likeså, går også gjelden opp. I 2012 skylte de som hadde kredittkortgjeld i gjennomsnitt 37.444 kroner. For forbrukslån var snittet 103.106 kroner. De fleste med forbrukslån ser ut til å klare seg greit, selv om mange sikkert kunne tenkt seg foruten gjelda. Av de som har kredittkortlån og forbrukslån, er 10% svært bekymret, og bekymringen øker med antall lån. Kanskje ikke overraskende: jo flere lån, jo større er bekymringen.

Here we go again

Men hvem er det egentlig som bidrar til tendensen i statistikken? Det ser ut som vi har en gruppe av gjengangere med betalingsproblemer. I perioden 2005-2008 var det et historisk lavt nivå med tilbakevendende betalingsproblemer. Her var vi på et økonomisk toppnivå. I 2009 kom finanskrisen og tilbudene med kredittkort, kjøp på avbetaling og forbrukslån økte klart. Fra da steg andelen med tilbakevendende betalingsproblemer. Omlag 6 prosent av dem som har betalingsproblemer i 2012 har vært der før – mange flere ganger. Hvorfor lar de det skje igjen og igjen?

Analfabeter i personlig økonomi

Programmer som Luksusfellen på TV3 ser altså ikke ut til å ha bidratt til å oppdra dem sliter med betalingsproblemer. Noen kan kanskje tro at arbeidsledighet og personlige kriser er årsaken til at folk roter det til for andre og tredje gang, men når folk selv blir spurt om årsak, blir manglende oversikt og lånets størrelse oppgitt som de to viktigste grunnene til betalingsproblemer. Folk tar rett og slett opp for mye i forhold til inntekt, og de tar gjerne opp et eller flere kredittkortlån, overtrekker lønnskonto og topper opp med forbrukslån. Arbeidsløshet, samlivsbrudd og sykdom i familien er andre grunner som oppgis, men de er langt mindre viktige enn lånestørrelse og dårlig oversikt over privatøkonomien.

Noen lar seg nok rive med av kjøpepress uten å ha økonomi til det. Denne bloggen har noen gode tips for hvordan du kan håndtere presset om å kjøpe stadig nye ting til deg selv og barna. Det hjelper selvfølgelig ikke at kredittkortfirma sender deg tilbud i posten til stadighet. Og når selv Schibsted konsernet som driver VG og Aftenposten har startet som agent for forbrukslån gjennom selskapet Lendo, kommer ingen unna store reklamer på nettavisene som oppfordrer til å søke om forbrukslån.

Men til slutt er det den enkelte som må ta ansvar. For dem som har mistet oversikten er det ingen annen vei utenom enn å sette seg ned og å lide seg gjennom et regnestykke. Ubetalte regninger må åpnes, og man må lage en plan for hvilke regninger og gjeld som skal betales først. For noen med mange smålån er et refinansieringslån meningsfylt for å redusere rentekostnader, men for all del, ikke la deg friste til å ta opp mer lån totalt.

Artikkelen er skrevet av nettstedet Forbrukslånskalkulator.com

Kilder:

Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012, Publisert: 13. februar 2013, Statistisk Sentralbyrå

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012, Prosjektnotat nr. 6/2013, Randi Lavik, Statens institutt for forbruksforskning

Utdrag av tallmaterialet, innrapportert fra selskaper som har bevilling til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre (fremmedinkasso), Pressemelding, 8/2013, Finanstilsynet

Ny bok på markedet! Kutt snusen

For de som husker veldig godt, så holdt jeg på med et bokprosjekt tidligere. Den gangen ble ikke boken utgitt, men det er den nå! Riktignok ikke i det tradisjonelle papir-bok formatet, men som eBook.

Det er smashword som er arena og agregator for å spre boka, og den vil om få dager bli tilgjengelig i iBookstore, Amazon og en drøss andre online bokhandlere. Dersom du har lyst til å lese boken allerede nå, så kan den kjøpes via smashword.com.

Kutt snusen

Klikk for å lese mer

Boka har fått tittelen “Kutt snusen”, og er en guide som gjennom en rekke funksjoner sørger for at det å legge snusen på hylla og bli snusfri blir enkelt.

Er du lei av snus, røyk og nikotinavhengigheten? Har du bedre ting å bruke pengene på? Ønsker du bedre helse? Har du forsøkt å slutte før, men synes det er vanskelig? Enten du snuser eller røyker, så vil boken avsløre honningfellens hemmelighet, og vise deg veien ut den skjulte bakdøren.

Den skjulte døra fant jeg etter 18 år med snus og et forbruk på over 2 bokser om dagen. Det er 4 år siden, og jeg ønsker med denne boka å avsløre for de som tror de ikke klarer å slutte hvor enkelt det faktisk er. Når bakdøra ikke lenger er skjult, vil også du forundre deg over hvor enkelt det er å slutte. Selv hadde jeg forsøkt å slutte, mange ganger, men bare for å falle tilbake til nikotinen etter 1, 3, 9 måneder som snusfri. Jeg tør nesten ikke si det, men hadde jeg latt være å begynne, hadde jeg spart meg for rundt 500.000kr, eller med dagens pris, nær det dobbelte.
Jeg håper at også du tar deg tid til å lære hemmeligheten, legg inn en god pris og kos deg med boka. Når hemmeligheten avsløres kan du selvsagt fortsette å snuse eller røyke, men av de som har fått lese boka før jeg bestemte meg for å publisere den er det ingen som forstår at det å slutte kunne være så enkelt.
Lykke til, og jeg gleder meg til å høre fra deg når også du kjenner hemmeligheten.

Kjøpesenteret – Inn i luksusdyrets habitat

Der star en enslig liten benk midt I et kjøpesenter en tidlig lørdag morgen. Den fredelige morgenstillheten er fortsatt tilstede, men vil om kort tid forsvinne hen i et kaos. Vi har inntatt habitatet til luksusdyrene og vil snart kunne observere disse mystiske skapningene idet de inntar jaktmarkedene sine.

Vi befinner oss i en oase dypt inne i dets territorium. Her vil luksusdyr av alle arter flokke til for å sikre seg dagens bytte(handel). Luksusdyret (vitenskapelig navn: Luxuria homo sapiens av latinske ”Luksus tenkende menneske”) er rovdyr med en kost som hovedsakelig består av dyre klær, sko, elektroniske duppedingser og andre dingser som koster mye og ser fine ut. Arten befinner seg nest øverst i næringskjeden, rett under de mer aggressive artene ”incasso” og ”credito”.

Hysj, se der borte! Det første luksusdyret har inntatt oasen. Vi sitter helt stille på benken, kamuflert med bæreposer i hendene for ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet. Ser du hvordan den går på to ben? Gjennom millioner av år har forbena utviklet seg til bæreposebærende hender hvor den hamstrer med seg fangsten. Ved å stå oppreist får den også bedre oversikt over jaktmarkedene.

Luksusdyret beveger seg mellom butikkene, mens blikket flakker over landskapet i jakten på dens neste byttet. Denne er alene, men de er også kjent for å jakte i flokk, ofte opp til 3-4 sammen. Der! Blikket låser seg idet den setter fart mot en skobutikk. Dette kan tyde på at dette er hunkjønn. Sannsynligheten er også stor for at hun har nok sko hjemme i hiet sitt, men når blikket er låst er det ingen vei tilbake, nå er det urinstinktene som har tatt over..

Noen timer senere og flokkene av luksusdyr har for alvor inntatt kjøpesenteret. Kaoset råder! Ville blikk veksles før de kaster seg over forsvarsløse produkter. Særlig tilbudsvarer er utsatt for angrep av denne arten, men her er heller ingen andre trygge. Støynivået er høyt, da luksusdyrene gjerne også liker å vise frem byttene sine for hverandre. Det er enda uvisst hvorfor de gjør dette, men en teori er at det gir en slags status i flokken å ha felt de dyreste produktene.

Ok, kanskje ikke det er helt sånn, men det er ikke langt ifra det jeg opplever de gangene jeg forviller meg inn i luksusdyrets territorium og blir sittende på en benk midt i mylderet og observere dens adferd.

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

Å kjøpe en illusjon av lykke

Det er ikke det at jeg har noe imot luksusdyr, men jeg ønsker å forstå dem. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen bruker alle de timene og dagene de har fått utdelt til å jobbe for å få råd til å bruke enda mer tid til å kjøpe ting de egentlig ikke trenger. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen kjøper et ekstra par med sko når de har 20 andre par med sko hjemme. Jeg ønsker å forstå hvorfor noen leter etter noe å ønske seg, leter etter noe å kjøpe. Jeg ønsker rett og slett å forstå hvorfor noen drar på oppdagelsesferd på kjøpesentrene for å finne ting de ikke visste eksisterte, men som de plutselig får et brennende behov for straks de oppdager dens eksistens.

Hvorfor ønsker jeg å forstå dem? Jo, fordi for meg fremstår det som om det er mer eller mindre en illusjon av lykke som kjøpes over disk. At det i det spontane øyeblikket fra blikket treffer produktet til det er kjøpt oppstår en illusjon, en fantasi om hvor fantastisk alt vil bli med det nye produktet og hvor mye flott de rundt deg vil synes om deg med det nye produktet. Denne illusjonen skaper kanskje en liten gledesrus i kjøpsøyeblikket, men blir illusjonen virkeliggjort? Eller slenges de nykjøpte produktene sammen med alle de andre produktene som ble kjøpt i spontanitetens øyeblikk og som så blir glemt i det neste øyeblikk? Og hva synes egentlig de andre om deg og det nye produktet ditt? Eller for å snu det litt rundt, hva synes du egentlig om dine venner eller familie når de har kjøpt noe nytt, blir de bedre mennesker i dine øyne? Bryr du deg egentlig SÅÅ mye om hva de har eller ikke har?

For meg er bevissthet viktig når det kommer til forbruk, for meg er det viktig å være bevisst på at de pengene jeg har jobbet så hardt for faktisk gir meg noe tilbake. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på de som fremstår som luksusdyr for meg. Jeg er nysgjerrig på om de er bevisste på de kjøpene de gjør eller om de gripes av øyeblikkets spontanitet og behovet for umiddelbar materialistisk tilfredsstillelse.

Les også: Marshmallows og din økonomi

Skrevet av:

Henrik Larsen – Målbevisst.no

Den gavmilde lommemannen

Ok, jeg innrømmet at tittelen gir veldig feil assosiasjoner, men tar sjansen på å la den stå.

Problemet jeg sikter til er noe jeg har slitt med i alle år. Og selv om jeg ikke helt kjenner omfanget av problemet, så aner det meg at det er betydelig.

Den gavmilde lommemannen, altså meg, oppbevarer ofte pengene i bukselommen. Beløpet varierer, det kan være noen kroner, det kan være en tjuekrone og noen tiere, alt etter som hvor mye veksel jeg fikk igjen sist jeg tok hull på en pengelapp.

Jeg refererte til mine nøysomme foreldre i forrige innlegg, og det blir jeg nødt til å gjøre igjen. I følge dem kan jeg finansiere en vaskehjelp med pengene jeg legger igjen mellom sofaputer og i stolen forran tv. Små drypp som triller ut av bukselomma, uten at jeg merker noe til det. Beløpene er så små, at jeg savner dem ikke engang, for hvem går og husker på om man har 13, 27, 33, 48kr i bukselommen?

Løsningen på problemet er jo forholdsvis enkel, ta i bruk lommebok. Jeg har en veldig fin lommebok, eller kort/sedel holder, men den har ikke plass til myntene. (snikreklamerer litt for kortholderen, er veldig fornøyd med den: Exentri kortholder ).

Men hvor skal jeg gjøre av mynt? Enn så lenge fortsetter jeg å være den gavmilde lommemannen, men det jobbes med å finne en løsning på problemet.

En generasjon med sveklinger?

Trygde svindelVed utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklarings-penger, en uføreytelse eller AFP, ifølge nasjonalbudsjettet for 2011. Det vil si at det er 520.000 mennesker i denne gruppen, en økning på 20.000 personer på ett år. 350.000 av dem er uføretrygdet.

Det er budsjettert med tilsammen 130 milliarder kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet i statsbudsjettet for 2011. Det er en økning fra 125 milliarder i 2010 og 118 milliarder kroner i 2009.

Til tross for innsatsen mot utstøting fra arbeidslivet er det en kvart million flere nordmenn som mottar uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Fremover vil i tillegg antall alderspensjonister øke kraftig i takt med aldringen av befolkningen. I år bruker regjeringen 310 milliarder kroner på finansiering av folketrygden. Hvis antall personer på helserelaterte ytelser i 2010 hadde vært på 2008-nivå, ville utgiftene isolert sett vært rundt 7,5 milliarder kroner lavere.

Og fremover venter regjeringen at utgiftene i folketrygden skal vokse med rundt ni milliarder kroner i snitt hvert eneste år.

– Sykefraværet har økt betydelig fra midten av 1990-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i varig uførhet, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet.

Med en av verdens høyeste andel av uføretrygdede, har regjeringen i en lang periode isteden fokusert på at Norge har en av verdens høyeste andel av sysselsatte.

– Men det er en stor utfordring at det over lengre tid har vært en sterk innstrømming til varige trygdeytelser, medgir regjeringen.

For å snu denne trenden pekes det på at det er viktig at regelverket utformes slik at det lønner seg å arbeide fremfor å motta uførestønad, slik at den enkelte kan stå lenger i arbeid. Dette virker på meg i utgangspunktet rart, ikke det at jeg synes det skal være en klar fordel å stå i arbeid, men at det skal resultere i at flere velger å stå i arbeid dersom det blir mer lønnsomt? Er det sånn at man kan velge? Mottar man støtte så skal det være fordi man rett og slett ikke er i stand til å utføre et arbeid, ikke fordi det er lønnsomt nok å la det være?

Regjeringen varsler nå en strammere linje, og jobber med uformingen av en ny uføreordning:

Regelverket må derfor utformes slik at det ivaretar hensynet til at det må lønne seg å arbeide fremfor å motta uførestønad. Det er på denne bakgrunn lagt opp til å vurdere om insentivene til arbeid er gode nok, skriver regjeringen.

 

Det som er spesielt urovekkende er at uføreandelen nå er på vei opp i de yngste aldersgruppene. I dag er andelen uføre blant personer over 60 år er på rundt 35 prosent, mens den tilsvarende andelen for personer under 30 år er rundt to prosent.

– Den samlede uføretilbøyeligheten har holdt seg rimelig stabil de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller i ulike aldersgrupper. Mens uføreratene blant de eldste har avtatt noe, har det vært en klar vekst blant de yngste. Selv om antallet unge uføre er beskjedent, er denne utviklingen bekymringsfull, skriver regjeringen. Hva er det som gjør at vi er blitt så forferdelig skrøplige de siste årene? Er helsen i så totalt forfall? I så tilfelle burde det jo ikke være noe å bekymre seg for pensjonsalderen etter, det vil ikke være så mange igjen som passerer de gyldene 67 år.

– Gevinstene av pensjonsreformen avhenger av at ikke for mange faller ut av yrkeslivet før de når pensjonsalderen. Dette gjør det enda viktigere å redusere tilstrømmingen til uførepensjon og de sykdomsrelaterte korttidsytelsene i folketrygden. Over 40 prosent av befolkningen er på uførepensjon eller en av korttidsytelsene ved 62 år. Gjennom de direkte trygdeutgiftene og tapte skatteinntekter svekker dette handlefriheten i budsjettet, skriver regjeringen.

Jeg hadde egentlig tenkt å la statsbudsjettet forbigå litt i stillhet, men denne utviklingen synes jeg i høyeste grad er skremmende. Hva kan gjøres for å snu trenden? Det blir feil å redusere i trygdeytelsene for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på lik linje som det er feil å øke intensivene for å jobbe (høyere lønninger). Det må sees på alternative måter å friste folk til å ta i et tak for fellesskapet, og siden jeg ikke sitter i regjering og kan snakke fritt så er det en stor andel av den norske befolkning som trenger et hardt spark bak. Ingen skal fortelle meg at en så stor andel som disse tallene tilsier av befolkningen er så syke og skrøplige at de ikke kan stå i jobb, for en stor gruppe handler det om latskap og umoral (hvordan kan man gå dag ut og dag inn med støtte fra de yrkesaktive uten å egentlig ha behov for det?).

Jeg har et eksempel, ei som har vært i jobb i tre år og fant ut at hun ville studere. Siden hun er aleneforsørger sier hun da opp jobben, går arbeidsledig i et halvt år og får da rett til støtte under studieperioden. På spørsmål om hvordan hun kan rettferdiggjøre dette sier hun så kjekt at “Jeg har betalt skatt i 3 år jeg, så det skulle bare mangle at jeg ikke fikk noe tilbake”. Jeg er veldig redd for at mange går med den holdningen, og da hjelper det lite å sette inn reformer og tiltak, det er rett og slett et kraftig spark bak som må til. Det gleder meg å se at regjeringen vil sette inn mer ressurser på å ta trygdesvindel, det er vel anvendte penger for jeg er helt sikker på at det vil bli avdekket store summer som urettmessig er utbetalt.

Til slutt, dette er ikke et angrep på de svakeste og de som rettmessig mottar stønad, det er ikke et innlegg hvor jeg angriper de som faktisk ønsker å stå i arbeid men ikke kan. Dette er kun skarp kritikk til alle de som på en eller annen måte snylter på fellesskapet, og fortsatt sover godt om natten. Jeg øremerker gjerne en stor andel av mine skattepenger til arbeidet med å avsløre trygdesvindel, det er vel anvendte penger. De som jukser setter de rettmessige mottakerne i dårlig lys, de stjeler fra fellesskapet og de eier ikke ryggrad (kanskje det er derfor de ikke arbeider?), sånn vil vi ikke ha det. Skam dere.

Kjenner du til noen som urettmessig mottar stønad? Meld i fra til ditt lokale NAV kontor.

Kilder: VG, VG, Dine Penger, VG,  DN, TV2

Dagens Navn: Svein Richard Brandtzæg

Svein Richard BrandtzægSvein Richard Brandtzæg (født 23. desember 1957 i Haugesund) er konsernsjef i Hydro. Han ble utnevnt til konsernsjef i Norsk Hydro 12. januar 2009, etter at Eivind Reiten valgte å trekke seg fra dette vervet. Han overtok vervet 1. april. Brandtzæg har sivilingeniørutdanning fra NTNU i Trondheim, der han har doktorgrad i kjemi. Han er også utdannet bedriftsøkonom fra handelshøyskolen BI. Han har jobbet i Hydro siden 1979, da han begynte som cellepasser på Søderberg-anlegget på Karmøy. I 1985 begynte han i Årdal og Sunndal Verk, og har jobbet innenfor dette konsernet siden dette.

Han er gift og har tre barn.

Budsjett for privatøkonomi

Legger inn et lite tips til de som leter etter et godt sted å begynne når man skal sette opp et budsjett.

(Jeg har lett mye, og prøvd mange hjelpemidler uten at noen har inspirert meg til å fortsette. Økonomiguidens budsjettmal er helt klart den beste jeg har funnet.)

Regneark fra økonomiguiden.no (.zip fil)

Et godt tips kan være å logge seg inn i nettbanken, og begynne med Januar 2010. Gå igjennom all aktivitet, og før inn utgifter som er faste (Strøm, nrk lisens, forsikringer, årsavgift bil etc). Før opp summen i på de månedene regningen kommer i postkassen. Du vil allerede nå ha fått på plass veldig mye viktig informasjon i budsjettet. Vidre kan du legge inn lønningene du har fått pr. mnd. Da har vi et enkelt bilde over inntekter, og enkelte faste utgifter.
For litt hjelp med postene som omhandler mat, klær etc kan Sifo være til hjelp.

Når første jobben er gjort, har du et fantastisk verktøy og god kontroll på din private økonomi. Dersom man går i minus hver måned, så må man gjøre grep så fort som mulig, slik at man slipper å havne på TV3 i luksusfellen…

syv gylne regler til småinvestorer

Lyst til å investere i aksjer på børs? Aksjeforeningen har satt opp 7 gode regler du bør ha i ryggmargen før du begynner.

Aksjeforeningens regler er som følger:

1.Sett opp klare mål for aksjesparingen din – vær langsiktig
- Mange aksjesparere er utålmodige i startfasen og vil se gevinster. De forsøker å finne neste dagers vinneraksjer. Det er spennende å forsøke og tjene raske penger i aksjemarkedet, men kortsiktighet er alltid forbundet med høy risiko. I mange tilfeller blir utfallet av kortsiktige plasseringer dårlig.

– Vil du spare i aksjer, er det viktig å ha realistiske forventninger til avkastningen. En gjennomsnittsavkastning på 12 til 15 prosent per år er ambisiøst, men et realistisk mål i et langsiktig perspektiv. Klarer du det, dobler du sparekapitalen din omtrent hvert femte år. Er det ikke andre gode grunner for å selge en aksje, bør investeringene ha et perspektiv på minst fem til seks år.

– Langsiktighet betyr likevel ikke at du skal tviholde på investeringer uansett hva som skjer. Faller selskapets markedsandeler eller markedets etterspørsel etter selskapets produkter endres, må det få konsekvenser for vurderingen av aksjens potensial. Salg kan være nærliggende.

2. Invester regelmessig
- Alle vil kjøpe billig og selge dyrt. Problemet er at det er vanskelig å vite når en aksje er billig eller dyr. Mange kaster seg på aksjer som stiger sterkt. Det kan være begynnelsen på noe stort, men det kan like gjerne være en boble drevet opp på ren spekulasjon. Prøv derfor å finne årsaken til kursløftet før du kjøper, du også.

– Investerer du regelmessig, vil du noen ganger oppleve å kjøpe når aksjen er høyt vurdert, andre ganger når den er lavt vurdert. Over tid tilsier dette at aksjekjøpene dine er gjort til en gjennomsnittlig fornuftig pris. Dette, sammen med det faktum at det er uhyre vanskelig å ”time” markedet, er filosofien bak jevnlig sparing.

– Ikke avbryt sparingen i tider med kursnedgang. Det er nettopp da at de gode selskapene er billige. Det mest kostnadseffektive er å bankspare til du har råd til å kjøpe en eller flere hele børsposter i det selskapet du har bestemt deg for. Bruk utbyttet du mottar til å kjøpe nye aksjer.

– I praksis viser det seg nærmest umulig å kjøpe en aksje akkurat når den er på bunn og selge den når den er toppkurs.

3. Kontroller- og spre risikoen
- Langsiktig og regelmessig aksjesparing begrenser risikoen, men det er samtidig viktig at den porteføljen du bygger opp er sammensatt slik at den faktisk innebærer risikospredning.

– En portefølje som består av 10 riggaksjer gir liten risikospredning. Det kalles å legge alle eggene i samme kurv. Porteføljen bør etter hvert bestå av 10 til 15 selskaper i fem til seks ulike bransjer. Da er du mindre eksponert for selskaps- eller bransjespesifikke svingninger. En slik portefølje bygges opp over fire til fem år. Kjøp alltid hele børsposter.

– En spennende aksjeportefølje bør bestå av både SMB-selskaper, store selskaper og børsens blue chips (de største og mest verdsatte selskapene). Porteføljen må likevel aldri bli så omfattende at du ikke til en hver tid har full kontroll på selskapene og porteføljens sammensetting. Alternativet til en privat portefølje, er et aksjefond. Du kan lære mye av å se på aksjesammensetting i et anbefalt aksjefond.

4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
- Å låne penger til sparing kan virke som en selvmotsigelse. Det skjer allikevel ofte fordi gevinsten som kan oppnås i forhold til egenkapitalen som skytes inn, kan bli formidabel. Men risikoen øker tilsvarende. Det kan lede til store raske gevinster – men også innebære en privatøkonomisk katastrofe.

– Vi vil ikke helt fraråde å kjøpe aksjer for lånte penger, men det er viktig å understreke at lånefinansierte aksjekjøp krever erfaring fra aksjemarkedet. I utgangspunktet bør en lånefinansiert aksjeportefølje overvåkes hver dag. Lånefinansierte aksjekjøp er i sin natur kortsiktige og spekulasjonsdrevne.

– Ved å låne penger til aksjekjøp utnyttes den såkalte vektstangseffekten. Tenk deg at du kjøper aksjer for 100.000 kroner, hvorav 70.000 kroner er lånt. En kursoppgang på 30 prosent betyr at egeninnsatsen har hatt en avkastning på 100 prosent. Vektstangeffekten virker imidlertid begge veier. Faller kursen med 30 prosent, er aksjenes verdi 70.000 kroner. Lånet er uforandret, men egeninnsatsen er tapt. I tillegg kommer selvsagt renter på lånet, enten markedet går opp eller ned.

5. Hold deg godt informert og ikke følg råd ukritisk
- Ved å holde deg informert om de selskapene du eier eller planlegger å kjøpe aksjer i, øker du sjansen for god avkastning.

– Lær deg hvilke faktorer som påvirker selskapets evne til å skape verdier i fremtiden. Det er enklere enn du tror. Les årsrapporter og halvårsrapporter. Les nyheter og rapporter om selskapet. Børsnoterte selskaper har plikt til å gjøre all relevant informasjon tilgjengelig for alle og enhver samtidig.

– Informasjon finner du bl.a. på selskapets hjemmeside. Bruk derfor internett flittig. Internett er også en god kilde til informasjon om bransjen, markedsforhold, konkurrenter og andre forhold det kan være nyttig å kjenne til.

– Lytt gjerne til råd fra andre, men ikke følg dem ukritisk. Utvikle dine egne synspunkter og fremtidsbilder. Husk at det er kun deg selv som merker konsekvensene ved å ha fulgt dårlige råd.

– Den som trekker ut informasjon fra ulike kilder har dannet seg et godt beslutningsunderlag. En hovedregel: kjøp aldri noe du ikke forstår!

6. Lag din egen analyse
- Kjøp ikke aksjer i selskaper du ikke kjenner, ikke har undersøkt nærmere eller ikke forstår forretningsideen til. Aksjonærforeningen anbefaler deg å lage din egen analyse av både selskapet og aksjen.

– Let etter selskap med stabil og positiv utbytteutvikling. For eksempel, har man et mål om at det investerte beløpet skal dobles etter fem år, må den årlige verdistigningen ligge på 15 prosent.

– En skikkelig gjennomarbeidet fundamentalanalyse kan være gull verdt. Dette er en metode hvor du gjør en vurdering av aksjen gjennom en analyse av selskapets økonomiske situasjon, avkastningsmuligheter (resultatvekst) og fremtidsutsikter. Her brukes historiske tall om selskapet, nøkkeltall og makroøkonomiske forhold.

– Sammenlign din egen analyse med ekspertenes. Begynn med det enkle og avanser etter hvert som du får erfaring med å analysere. Da blir det også mer interessant og fruktbart å lese andres analyser.

– Bruk samme metoden på børsens nykommere. Å være med fra starten av en børsnotering er ofte veldig spennende. Studer introduksjonsprospektet og gjør deg opp din egen mening om du tror dette er en fremtidig vinner.

7. Sett opp regler for når du skal omplassere – og følg dem!
- Aksjekurser kan lett utvikle seg på en måte du ikke hadde regnet med. I stedet for passivt å følge med kursutviklingen, kan du sette opp egne regler for når du skal selge. En aksje som utvikler seg veldig positivt kan for eksempel lett bli for dominerende i porteføljen. En regel kan derfor være at du selger ut en del dersom aksjen utgjør mer enn 20 til 25 prosent av porteføljens verdi.

– Det er lettere å kjøpe aksjer enn å skille seg med dem. Sett derfor gjerne opp en regel som tilsier at en aksje skal selges – uansett – dersom kursen har falt med for eksempel 25 prosent. Slik kan du minimere de største tapene. Muligheten for en snarlig oppgang etter et betydelig fall er ofte liten.

– Et aksjemarked faller ikke kraftig bare fordi aksjekursene har steget mye, men også fordi fremtiden ser mørkere ut. Når fremtidsutsiktene endres, er tiden moden for å se hvordan selskapene i porteføljen kan forventes å utvikle seg. Å skifte ut en aksje eller to kan fort bli resultatet.

Kontoplan

Jeg har etter tips fra en god venn gjort om på min kontoplan i nettbanken.
Jeg hadde to kontoer, dette er nå blitt til 4.
1) Brukskonto med kort
2) Lønnskonto

3) Bufferkonto
4) Utgiftskonto

Tidligere kom lønnen inn på Brukskontoen med kort. Dette er nå endret, slik at lønnen kommer inn på lønnskontoen. Derifra overfører jeg nok penger til utgiftskontoen (her ligger alle faste trekk til lån, faste utgifter etc). Dette overføres samme dag som lønnen kommer inn.

I tillegg overfører jeg 1500,- inn på brukskontoen med kort. Dette overføres hver uke, og skal dekke mat og andre lommepenger.

Det vil nå være igjen en god slump penger på lønnskontoen. Disse vil ved månedsslutt overføres til bufferkontoen. Bufferkontoen bør bygges opp til minst en mnd’s lønn, og det vil ta meg i overkant av 4 mnd å nå dette målet.

MEN… dersom jeg ved hjelp av grepene jeg skrev om i tidligere post kan tjene inn minst 50 kr pr dag ekstra, vil jeg nå dette målet på mye kortere tid.

Altså er mitt første mål å bygge opp bufferkontoen så fort som mulig, før jeg begynner å foreta ekstra innbetalinger på eksisterende lån.