En liten økonomiquiz

Her er en liten lynquiz om privatøkonomi, svarene kommer selvsagt i morgen:

1 Anta at du har 100 kroner på en sparekonto og rentenivået er 2 prosent pr. år. Etter fem år, hvor mye tror du at du har på kontoen hvis du lar pengene stå i ro for å vokse?

A Mer enn 102 kroner.
B Akkurat 102 kroner.
C Mindre enn 102 kroner.
 

2 Tenk deg at rentenivået på din sparekonto var 1 prosent pr. år, og inflasjonen var 2 prosent pr. år. Etter ett år, ville du kunne kjøpe mer enn, akkurat det samme som, eller mindre enn i dag med pengene på denne kontoen?

A Mer enn i dag.
B Akkurat det samme som i dag.
C Mindre enn i dag.

3 Tror du følgende utsagn er riktig eller galt? «Det å kjøpe en enkeltaksje gir vanligvis tryggere avkastning enn et aksjefond.»

A Riktig.
B Galt.

Siden du leser denne bloggen, er det grunn til å tro at du er mer enn vanlig interessert i økonomi, så det kan godt være du svarer rett på alle tre spørsmålene. Kanskje syntes du også de var elementære. Men en undersøkelse viser at bare en tredjedel av amerikanere over femti år svarte riktig på alle tre spørsmålene. Vidre viser undersøkelser at bare fire av ti norske 18-19-åringer kan forklare hva rente er. Vi er ikke nødvendigvis blitt dårligere orientert om privatøkonomi enn vi var før, men derimot kan det nå få mye større konsekvenser å være dårlig orientert.

Daglig kan vi i mediene se eksempler på folk som har tatt dårlige valg. Vi leser om boligkjøpere med ni ganger inntekten i lån. Vi ser folk som har en hel kortstokk av kredittkort og betaler ned det ene kortet med det andre. For noen år siden kastet nordmenn seg over pyramidesystemer som WGI og T5PC. Så puttet de titalls milliarder inn i gebyrmaskiner som banksparing med aksjeavkastning og indeksobligasjoner, mens oppgitte akademikere og journalister stod på sidelinjen og advarte. I mange tilfeller er de finansielle nyvinningene nyttige tilskudd. Rammelån på boligen er en fin mulighet for etablerte boligeiere med lite lån til å spe på lønn eller trygd og unne seg litt velfortjent luksus. Avdragsfrie lån kan være et godt alternativ for unge som sliter, men som samtidig føler seg trygge på at inntekten vil øke om noen år.

Det er ikke noe galt med tilbudene, men begge deler fjerner den tvungne sparingen som ligger i tradisjonelle boliglån med avdrag og nedbetaling over 20 eller 30 år. Det blir som å fjerne støttehjulene på sykkelen. Kan du sykle, går det bedre uten støttehjul. Kan du det ikke, tryner du snart i grøfta. Det samme gjelder kredittkort. Riktig brukt er kredittkort helt supert. Det innebærer at du bruker kortet moderat og bevisst, for eksempel til å betale reiser og dermed få reiseforsikring inkludert. Eller til å betale nettkjøp og dermed ha kontroll på at du får det du betaler for før pengene går ut. Det betyr også at du normalt betaler ned hele saldoen med en gang, slik at det ikke påløper renter. Dessverre er det mange som i stedet bruker kredittkort til å holde et høyere forbruk enn inntekten forsvarer, og som pådrar seg store rente- og gebyrkostnader.

Til en viss grad kan, og skal, myndighetene beskytte forbrukere. Derfor er det begrensninger når det gjelder hvilke finansprodukter som kan markedsføres mot uerfarne kunder. Og derfor er bankinnskudd garantert opp til et visst nivå. Men det er urealistisk å tro at myndighetene i et rimelig fritt samfunn skal hindre at du opptrer som en idiot med pengene dine. Derfor er det så viktig at folk får en god basis når det gjelder økonomi. For å være et trygt og selvstendig individ, bør man faktisk kunne ta vare på seg selv, også økonomisk.

Da må man ha en grunnleggende forståelse av ting som rente (inkluderte effekten av rentesrente), inflasjon, risikospredning, forsikring, gjeld, eiendeler, egenkapital, samt hvordan et marked fungerer gjennom tilbud og etterspørsel, for eksempel.

Jeg mener dette i større grad burde inn i skolen, ikke minst fordi jeg mistenker at økonomikunnskapen er ganske skjevt fordelt. Kommer du fra et hjem hvor disse tingene sitter i ryggmargen hos mor og far, er det nok større sjanser for at du kan det fra før. Det er alltid vanskelig å si at den ene typen lærdom er viktigere enn den andre, men jeg vil hevde at det å ha en grunnleggende økonomiforståelse er viktigere enn mye av det man lærer i skolen. Det er bra hvis de unge lærer at uttrykket «evig eies kun det tapte» stammer fra Ibsen, men enda bedre at de lærer hvordan de unngår å sitte igjen med det tapte.

Svarene på quiz’en kommer altså i morgen…

Share/Bookmark

Comments are closed.