“Betale skal du” – enten du vet det eller ikke

Ulv i fåreklærJeg snappet opp en artikkel i Aftenposten i dag, og artikkelen har en viktig konklusjon. Dersom et produkt, en avgift eller en tjeneste blir billigere så vil tilbyder hente inn det tapte et annet sted. Vi kan juble over lavere avgift på diesel, men pengene skal inn, så da øker feks veiavgiften. Snillisme er ikke noe som preger vårt samfunn, og kuttes inntjeningen ett sted så hentes det tapte inn ett annet sted. Eksemplet Aftenposten gir er et av mange, og ved å være litt bevisst på valgene en tar så kan man unngå å gå i de enkleste “fellene”.
“Jeg har jobbet som selger, eller bankrådgiver som det også kalles.

Som bankfilial ble vi målt på hvor mye vi skulle selge av såkalte «lange penger» – produkter der kundenes sparepenger ble stående med lenger tidsperspektiv enn på ordinær sparekonto.

Årsaken til at nettopp dette ble belønnet, var jo blant annet at man med disse produktene kunne kreve gebyrer av kunden. Lange penger var aksjefond, kombinasjonsfond, hedgefond, livrenter, eiendomsfond og ikke minst de såkalte «strukturerte produktene».

Men i 2008 ble de strukturerte produktene i stor grad trukket fra markedene. Og godt var det. Kredittilsynet og Bankklagenemnda avslørte at mange av produktene ikke var laget for at kunden skulle tjene penger på dem.

Mest kjente sak er Ivar P. Røeggen som ble forespeilet en avkastning på 64 prosent. I rettssaken kom det frem at han – og alle de andre kundene som hadde kjøpt samme produkt – i realiteten ikke kunne vente seg noe som helst.

 «Selgerne i bankene har aldri anbefalt indeksfond, den billige versjonen av aksjefond. Dermed har de færreste av oss indeksfond.»

 På det meste hadde norske kunder 50 milliarder kroner i ulike strukturerte produkter.

Med gebyrer som varierte fra 2,7 til 5 prosent er det klart det var en solid nedtur for bankene da disse produktene ble tvunget ut av markedet.

Da strukturerte produkter forsvant, ble kundene tilbudt eiendomsfond med gebyrer. Aksjefond – som stadig flere nordmenn eier – har alltid koster penger i form av gebyrer opp mot 3 prosent. Selgerne i bankene har aldri anbefalt indeksfond, den billige versjonen av aksjefond. Dermed har de færreste av oss indeksfond. Underlig, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen til Aftenposten i april.

Men nå snur DnB NOR. Norges største bank vil tilby kundene sine billigfond.

Som bankkunde er du ikke blitt tilbudt de beste fondene. Ei heller de billigste. Du er blitt tilbudt de fondene som banken din tjener penger på. Men hva skal banken nå tjene penger på?

Jeg er spent på å se hva slags nye, gebyrbelagte produkter som kommer. For de kommer. Helt sikkert.

Skrevet av: KARIANNE STEINSLAND, nyhetsleder Økonomiredaksjonen

Kilde: Aftenposten

Jeg har tidligere skrevet om bankens såkalte rådgivere på bloggen til formuebygging.

Share/Bookmark

Comments are closed.