Dagens Ord: Handlingsregelen

Handlingsregelen er en regel for bruk av renteinntekter fra Statens pensjonsfond utland som ble innført i 2001 av Stoltenberg-regjeringen. Fondet het frem til 1. januar 2006 Statens petroleumsfond eller «Oljefondet». Et bredt flertall i Stortinget er enig om en gradvis økt bruk av avkastningen fra fondet i årene framover, og dette er bakgrunnen for regelen. Dette har vært begrunnet med at bruken av inntektene ikke bør skje så raskt at det virker ødeleggende for den totale økonomien.

Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av oljeinntekter tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Dersom Stortinget holder seg til denne regelen, og avkastningen blir like høy som forventet, vil ikke det årlige forbruket spise av kapitalen i fondet, men realverdien av fondet vil holde seg. Sålenge det produseres olje på norsk sokkel, vil fondet øke.

Etter som verdien av fondet øker kan forbruket økes like mye som realavkastningen av fondet. På denne måten vil bruken av oljepenger øke i årene fremover. Man vil med andre ord ikke bruke av formuen, men kun avkastningen, og denne vil bare bli større og større. Slik vil man altså sørge for en jevn forbruksvekst (offentlig eller privat) som ikke avhenger av utvinningen av petroleum.

To hovedargumenter har blitt presentert for handlingsregelen:

  1. «Fordelingsargumentet»: Dersom fellesskapet ikke bruker mer enn forventet langsiktig realavkastning av den finansielle formuen – anslått til omtrent fire prosent – vil man kunne benytte omtrent like mye av formuen hvert eneste år i overskuelig fremtid. Det vil være et nært konstant bidrag i tillegg til verdiskapingen forøvrig for både nålevende og kommende generasjoner av nordmenn.
  2. «Vekstargumentet»: Veksten i samlet verdiskaping blir bestemt av arbeidsmarkedsdeltakelse og forbedringer i samfunnets evne til å produsere varer og tjenester som andre setter pris på – mao. teknologi- og produktivitetsforbedringer vidt definert. Det er sjeldent populært å gjennomføre reformer som for eksempel bidrar til høyere arbeidsmarkedsdeltakelse, som sikrer effektiv bruk av offentlige ressurser, eller som gir folk insentiver til å jobbe hardere for utvikle nye og bedre varer og tjenester. En grunn til dette er at kostnadene ved slike reformer ofte blir følt umiddelbart av velorganiserte særinteresser, mens de store gevinstene er langsiktige, kommer gradvis og blir delt av hele fellsskapet. Handlingsregelen bidrar med faste budsjettrammer gjør politikerne bedre i stand til å fatte beslutninger og prioriteringer som kan virke umiddelbart ubekvemme, men som bidrar til langsiktig vekst og er til fellesskapets beste.

Handlingsregelen har blitt omtalt som et institusjonelt svar på faren for såkalt Hollandsk syke. Denne analogien er relatert både til “fordelingsargumentet” (de brukte alle ressursene på nederlenderne som dengang var i live) og til “vekstargumentet” (noen av reformene de gjennomførte reduserte veksten i verdiskapingen).

Etter at oljeutvinningen er over, vil fondets realverdi være stabil. Avkastningen vil sannsynligvis tilføre staten flere milliarder kroner hvert år.

Share/Bookmark

Comments are closed.