En generasjon med sveklinger?
Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklarings-penger, en uføreytelse eller AFP, ifølge nasjonalbudsjettet for 2011. Det vil si at det er 520.000 mennesker i denne gruppen, en økning på 20.000 personer på ett år. 350.000 av dem er uføretrygdet.
Det er budsjettert med tilsammen 130 milliarder kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet i statsbudsjettet for 2011. Det er en økning fra 125 milliarder i 2010 og 118 milliarder kroner i 2009.
Til tross for innsatsen mot utstøting fra arbeidslivet er det en kvart million flere nordmenn som mottar uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Fremover vil i tillegg antall alderspensjonister øke kraftig i takt med aldringen av befolkningen. I år bruker regjeringen 310 milliarder kroner på finansiering av folketrygden. Hvis antall personer på helserelaterte ytelser i 2010 hadde vært på 2008-nivå, ville utgiftene isolert sett vært rundt 7,5 milliarder kroner lavere.
Og fremover venter regjeringen at utgiftene i folketrygden skal vokse med rundt ni milliarder kroner i snitt hvert eneste år.
- Sykefraværet har økt betydelig fra midten av 1990-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i varig uførhet, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet.
Med en av verdens høyeste andel av uføretrygdede, har regjeringen i en lang periode isteden fokusert på at Norge har en av verdens høyeste andel av sysselsatte.
- Men det er en stor utfordring at det over lengre tid har vært en sterk innstrømming til varige trygdeytelser, medgir regjeringen.
For å snu denne trenden pekes det på at det er viktig at regelverket utformes slik at det lønner seg å arbeide fremfor å motta uførestønad, slik at den enkelte kan stå lenger i arbeid. Dette virker på meg i utgangspunktet rart, ikke det at jeg synes det skal være en klar fordel å stå i arbeid, men at det skal resultere i at flere velger å stå i arbeid dersom det blir mer lønnsomt? Er det sånn at man kan velge? Mottar man støtte så skal det være fordi man rett og slett ikke er i stand til å utføre et arbeid, ikke fordi det er lønnsomt nok å la det være?
Regjeringen varsler nå en strammere linje, og jobber med uformingen av en ny uføreordning:
- Regelverket må derfor utformes slik at det ivaretar hensynet til at det må lønne seg å arbeide fremfor å motta uførestønad. Det er på denne bakgrunn lagt opp til å vurdere om insentivene til arbeid er gode nok, skriver regjeringen.
Det som er spesielt urovekkende er at uføreandelen nå er på vei opp i de yngste aldersgruppene. I dag er andelen uføre blant personer over 60 år er på rundt 35 prosent, mens den tilsvarende andelen for personer under 30 år er rundt to prosent.
- Den samlede uføretilbøyeligheten har holdt seg rimelig stabil de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller i ulike aldersgrupper. Mens uføreratene blant de eldste har avtatt noe, har det vært en klar vekst blant de yngste. Selv om antallet unge uføre er beskjedent, er denne utviklingen bekymringsfull, skriver regjeringen. Hva er det som gjør at vi er blitt så forferdelig skrøplige de siste årene? Er helsen i så totalt forfall? I så tilfelle burde det jo ikke være noe å bekymre seg for pensjonsalderen etter, det vil ikke være så mange igjen som passerer de gyldene 67 år.
- Gevinstene av pensjonsreformen avhenger av at ikke for mange faller ut av yrkeslivet før de når pensjonsalderen. Dette gjør det enda viktigere å redusere tilstrømmingen til uførepensjon og de sykdomsrelaterte korttidsytelsene i folketrygden. Over 40 prosent av befolkningen er på uførepensjon eller en av korttidsytelsene ved 62 år. Gjennom de direkte trygdeutgiftene og tapte skatteinntekter svekker dette handlefriheten i budsjettet, skriver regjeringen.
Jeg hadde egentlig tenkt å la statsbudsjettet forbigå litt i stillhet, men denne utviklingen synes jeg i høyeste grad er skremmende. Hva kan gjøres for å snu trenden? Det blir feil å redusere i trygdeytelsene for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på lik linje som det er feil å øke intensivene for å jobbe (høyere lønninger). Det må sees på alternative måter å friste folk til å ta i et tak for fellesskapet, og siden jeg ikke sitter i regjering og kan snakke fritt så er det en stor andel av den norske befolkning som trenger et hardt spark bak. Ingen skal fortelle meg at en så stor andel som disse tallene tilsier av befolkningen er så syke og skrøplige at de ikke kan stå i jobb, for en stor gruppe handler det om latskap og umoral (hvordan kan man gå dag ut og dag inn med støtte fra de yrkesaktive uten å egentlig ha behov for det?).
Jeg har et eksempel, ei som har vært i jobb i tre år og fant ut at hun ville studere. Siden hun er aleneforsørger sier hun da opp jobben, går arbeidsledig i et halvt år og får da rett til støtte under studieperioden. På spørsmål om hvordan hun kan rettferdiggjøre dette sier hun så kjekt at “Jeg har betalt skatt i 3 år jeg, så det skulle bare mangle at jeg ikke fikk noe tilbake”. Jeg er veldig redd for at mange går med den holdningen, og da hjelper det lite å sette inn reformer og tiltak, det er rett og slett et kraftig spark bak som må til. Det gleder meg å se at regjeringen vil sette inn mer ressurser på å ta trygdesvindel, det er vel anvendte penger for jeg er helt sikker på at det vil bli avdekket store summer som urettmessig er utbetalt.
Til slutt, dette er ikke et angrep på de svakeste og de som rettmessig mottar stønad, det er ikke et innlegg hvor jeg angriper de som faktisk ønsker å stå i arbeid men ikke kan. Dette er kun skarp kritikk til alle de som på en eller annen måte snylter på fellesskapet, og fortsatt sover godt om natten. Jeg øremerker gjerne en stor andel av mine skattepenger til arbeidet med å avsløre trygdesvindel, det er vel anvendte penger. De som jukser setter de rettmessige mottakerne i dårlig lys, de stjeler fra fellesskapet og de eier ikke ryggrad (kanskje det er derfor de ikke arbeider?), sånn vil vi ikke ha det. Skam dere.
Kjenner du til noen som urettmessig mottar stønad? Meld i fra til ditt lokale NAV kontor.
Kilder: VG, VG, Dine Penger, VG, DN, TV2
De kan jo bare starte med å sjekke de som er uføretrygda på psykisk grunnlag, og som nå holder til i Thailand eller Filipinene…
Slik som han uføretrygda typen i Thailand som drev firma og var ‘hjelpepoliti’ inntil han ble arrestert for narkoforbrytelser nylig.
Ja, man kan begynne der.. er i grunn veldig mange steder man kan begynne, det viktigste er i hvertfall at det må settes fokus på problemet.
Dette er et stort problem, og jeg tror ikke det minker med tiden som kommer. Alt for mange lever på trygden, fordi de ikke orker å jobbe.
Men selvfølgelig, det er også mange som er syke/dårlige av ymse årsaker.
Man må i tillegg gjøre noe med det “systemet” som gir mennesker helt eller delvis uføretrygd. Jeg har to forskjellige eksempler, som jeg har observert ved “selvsyn”. Eksemplene gjelder ike meg, da jeg er i full (++) jobb, og minimalt fravær.
1) person A med bevegelseshemninger, dager person A nesten ikke kan komme opp av senga, kle på seg osv.
Har to (fysiske) diagnoser som hver for seg alene kvalifiserer til uføretrygd, sykdommene utviklet seg gradvis over tid.
Fastlege, 2 spesialister, samt saksbehandler hos NAV, anbefalte uføretrygd ganske tidlig i prosessen. Dette også etter at restarbeidsevne var vurdert til under 10%.
2) person B har aldri arbeidet med annet enn etpar sommerjobber opp gjennom tenårene. Fikk 2 barn, var hjemmeværende mange år (ektefelle med høy inntekt), uten selv å ha noe særlig “ork” til barnepass og husarbeide (leide “hushjelp”). Men orket å reise omkring med venner, party osv. og alltid overskudd. Ingen “kvalifiserende” diagnoser, heller ikke psykiske, restarbeidsevne ikke vurdert.
Person A: Uføretrygd foreslått av fastlege, søknad opprettet. Fikk avslag igjen og igjen, og uten konkrete årsaker. Advokat ble engasjert, og uføretrygd plutselig innvilget. Hele prosessen tok 10 år…..
Person B: Uføretrygd foreslått av en selv, søknad opprettet via fastlege, “plutselig” en vinkling inn mot en psykisk diagnose.
Uføretrygd innvilget etter under 2 års behandlingstid….
Jeg vil anta at det ER endel mennesker som ikke er i stand til å jobbe, også grunnet psykiske lidelser. Men at det er blitt altfor lettvint for endel – ja. Jeg tror begge eksemplene ovenfor er ekstreme på hver sin måte, og en noe mere “standardisert” mellomting vil kanskje spare både samfunnet (deg og meg) og de syke for unødvendige kostnader/lidelser.
Kanskje bloggerne burde reise seg og starte en “Si i fra” bølge? Hvis mange er flinke nok til å spre budskapet, og melder fra til NAV om personer som bevisst utnytter systemet, så ville vi om ikke annet få et større fokus på trygdesvindel.
Jeg opplever at hver gang samtalen blir rettet inn mot trygdesvindel så har “alle” noen de kjenner og irriterer seg over, graverende eksempler som er så klare saker at det er et mysterium at systemet ikke fanger det opp.
De fleste som går på trygd er da ikke etnisk norske. Det er folk vi har tatt inn som den arbeidskrafta dem er. Mhm.
Ja, er nok de fleste som er utlendinger i den lavere aldersgruppe selv om det ikke er så veldig negativt. Min mor for eksempel er en som snylter på systemet og det er jo riktignok veldig åpenbart – da hun ikke er så veldig smart. Hun har nå nylig fått kreftdiagnosen og det syns jeg hun fortjener.
Det er skikkelig diskriminerende at det er avbildet en kvinne med 2 barn. Det finnes mange menn i samme situasjonen.
Det gjør det faktisk ikke. De er virkelig ikke så dumme som de dåsene som ender opp alene og med ett eller flere barn – de er ikke avbildet der nettopp fordi de er smarte.
Hvis det eneste du har å kommentere rundt saken er at du finner illustrasjonsbildene diskriminerende – da er du sikkert en av de dumme dåsene som ingen ville ha og som nå sitter med trygd langt ned i halsen.
Når sikkerhetsnettet blir spent for høyt, da blir det hengekøye!