Er vi en inkassogenerasjon?

Er vi en inkassogenerasjon? Nylig fremlagt statistikk over økning i inkassosaker, betalingsanmerkninger og antall personer som søker om gjeldsordning gjør at jeg må stille meg dette spørsmålet. Hvilken ballast har dagens unge/vi med ut i verden når vi skal bli selvstendige økonomiske aktører. Inkassoselskapene varsler om økning i inkassosaker blant unge. Mange får på den måten en dyr lærepenge i sitt første møte med finansmarkedet. Noen er uheldige og blir registrert som dårlig betalere, og det kan redusere deres mulighet til å få lån i flere år.

Jeg har tidligere tatt til ordet for at privatøkonomi bør bli et fag i skolen, men hva skal faget inneholde? Vil det være veien å gå?

eleverDessverre finnes ingen lettvint oppskrift på hvordan man skal gi rett opplæring i økonomi. Til tross for at folks økonomiske atferd har blitt studert av økonomer i flere hundre år og psykologer i noen ti-år, vet man ikke så mye om hvorfor folk gjør det de gjør; som hvorfor noen foretrekker sparing mens andre foretrekker lån, hvorfor noen klarer seg med en gitt inntekt mens andre stadig bruker for mye, eller hvorfor noen betaler regninger i tide mens andre ofte har problemer med betalingsfrister. Etablert kunnskap om atferd fra den gang kredittmarkedet var regulert og oversiktlige kan ikke alltid brukes i dagens liberaliserte og mer uoversiktlige markeder. Det er derfor ikke lett å drive en målrettet opplæring. Så lenge vi ikke vet hvilke faktorer vi bør fokusere på, må opplæringen favne vidt og omfatte både kunnskap, holdninger og atferd.

Vi vet også lite om hvordan vår økonomiske atferd utvikles. Hvilken del av oppdragelsen er viktig for hva slags økonomiske aktører våre barn blir? Foreldrenes ressurser og atferd er tilsynelatende en viktig faktor, siden sosial klasse til en viss grad går i arv. De som har foreldre med høy inntekt har høyere sannsynlighet for å få en godt betalt jobb enn andre. Slike foreldre kan bidra både med økonomisk kunnskap og med å introdusere sine barn til arbeidslivet. Samtidig ser det ut til at de som har foreldre som er sosialhjelpsmottakere har høyere sannsynlighet for selv å bli sosialhjelpsmottaker, blant annet fordi mange opplever samme problemer som sine foreldre. 

Foreldre har svært ulik tilnærming til den økonomiske delen av oppdragelsen. I en undersøkelse gjordt blant 14-åringer og deres foreldre, fant man store forskjeller i hvor mye de snakker med sine barn om økonomi. Mens noen snakker nesten daglig med barna om penger og oppfordrer dem til å tjene penger selv både hjemme og ute, snakker andre foreldre nesten aldri med sine barn om økonomi. Mens noen foreldre er nøye med at barnas smålån skal tilbakebetales, ser andre gjennom fingrene med slikt. Hvilken effekt disse forskjellene har, vet man lite om. Det er dessuten uvisst hvor mye foreldre kan lære fra seg. Undersøkelser viser at en forholdsvis stor andel av voksne har problemer med å forstå enkle begreper som inflasjon og rente. Det er dermed tvilsomt at foreldre har nødvendig kunnskap om økonomi og finans til å gi god opplæring. Foreldres innsats er et usikkert tiltak dersom man vil sikre ungdom god kunnskap om privatøkonomi.

Det er derfor viktig at ungdom som ikke får finansiell opplæring hjemme, får det i skolen. Siden mange ikke fullfører videregående utdanning, bør slik opplæring legges til ungdomsskolen. Det vil være helt vesentlig for å kunne heve det generelle kompetansenivået i befolkningen, særlig i den delen som synes mest sårbar. Erfaringene med opplæringstiltak fra andre land er imidlertid blandet. Mange tiltak synes å ha liten effekt, og man ser ikke endring i atferd etter opplæring. Noen studier gir imidlertid håp om at opplæring er nyttig, dersom den er omfattende og relevant for den enkeltes økonomiske situasjon.

Omfattende og tilpassede opplæringsprogram ser ut til å kunne hjelpe ungdom til en mer fornuftig forvaltning av sine penger.  Jeg håper at vi snart får se et slikt tilbud i grunnskolen. Og det er da viktig at vi ser helhetlig på økonomisk atferd. Privatøkonomi handler ikke bare om fornuftig bruk av penger og budsjettering, men også om hvordan man skaffer seg penger. Det bør omfatte karriereplanlegging, og det bør også vektlegges tungt i opplæring. Unge må forstå at ikke å fullføre videregående utdanning, er en beslutning med store og langsiktige økonomiske konsekvenser. Fullført utdanning øker sjansen for å få jobb og god inntekt, som igjen reduserer sannsynligheten for inkasso og gjeldsproblemer.

Når 1 av 3 ikke fullfører videregående skole, kan det virke som om mange unge ikke har forstått den økonomiske betydningen av sitt valg. Det kan være de ikke forstår fullt ut alt de må gi avkall på i fremtiden fordi de ikke vil ha nok inntekt. Så dersom vi skal ha finansiell opplæring, må det snakkes om økonomi og penger, sparing og budsjettering, og det bør terpes på at det er god økonomi i å gjøre lekser og fullføre skolen.

Kilder: Wiki, fvn, generell media

Share/Bookmark

Comments are closed.