Gjesteinnlegg: Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Større forbrukslån, mer kredittkortgjeld: gjengangere med betalingsproblemer

Norsk økonomi ser ut til å være skjermet fra problemer som mange EU borgere må slite med. Arbeidsløsheten er lav, tilliten til bankene er stor, og boligprisene ser ut til å holde seg. Forbruket steg noe mindre enn forventet i 2012. Nordmenn i snitt så ut til å være på vakt mot kjøp av bil, møbler og hvitevarer i siste kvartal av 2012, men varekjøp som elektronikk, mat og drikke gikk klart opp.

Men i det som ellers ser ut som glansbildet Norge, er det flere som sliter. En ny studie fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFU, viser at flere norske husholdninger slet med økonomiske bekymringer og betalingsproblemer i 2012 enn i forestående år. Er kjøpepresset rett og slett blitt for stort? Sitter kreditten for lett? Eller har noen rett og slett blitt mindre ansvarlige?

Færre betaler kredittkortgjeld ved forfall

Kredittkort er praktisk for de fleste, og nesten 80 prosent av alle nordmenn benytter seg av en måneds “gratis” kreditt i fölge denne siden. Men for stadig flere frister det med å utsette betalingen. I 2012 var det 29 prosent som sa de ikke hadde betalt hele beløpet på siste kredittkortregning ved forfall, opp fra 24 prosent som benyttet seg avbetaling av kreditt i 2009. Renten på kredittkortgjeld er oftest over 20 prosent, og blir det snakk om flere måneders avbetaling, sier det seg selv at prisen er stor.

Tall fra Finanstilsynet tyder også på at flere har betalingsproblemer. For inkassoselskapene som driver inn mer penger er det gode tider. I 2012 ble det innkassert intet mindre enn 22 milliarder kroner, opp fra 13 milliarder i 2006. Både nye inkassosaker og totalt antall saker til behandling vokser.

Større lån, mer bekymringer

Ettersom antall kredittkort øker, og kredittgrensen likeså, går også gjelden opp. I 2012 skylte de som hadde kredittkortgjeld i gjennomsnitt 37.444 kroner. For forbrukslån var snittet 103.106 kroner. De fleste med forbrukslån ser ut til å klare seg greit, selv om mange sikkert kunne tenkt seg foruten gjelda. Av de som har kredittkortlån og forbrukslån, er 10% svært bekymret, og bekymringen øker med antall lån. Kanskje ikke overraskende: jo flere lån, jo større er bekymringen.

Here we go again

Men hvem er det egentlig som bidrar til tendensen i statistikken? Det ser ut som vi har en gruppe av gjengangere med betalingsproblemer. I perioden 2005-2008 var det et historisk lavt nivå med tilbakevendende betalingsproblemer. Her var vi på et økonomisk toppnivå. I 2009 kom finanskrisen og tilbudene med kredittkort, kjøp på avbetaling og forbrukslån økte klart. Fra da steg andelen med tilbakevendende betalingsproblemer. Omlag 6 prosent av dem som har betalingsproblemer i 2012 har vært der før – mange flere ganger. Hvorfor lar de det skje igjen og igjen?

Analfabeter i personlig økonomi

Programmer som Luksusfellen på TV3 ser altså ikke ut til å ha bidratt til å oppdra dem sliter med betalingsproblemer. Noen kan kanskje tro at arbeidsledighet og personlige kriser er årsaken til at folk roter det til for andre og tredje gang, men når folk selv blir spurt om årsak, blir manglende oversikt og lånets størrelse oppgitt som de to viktigste grunnene til betalingsproblemer. Folk tar rett og slett opp for mye i forhold til inntekt, og de tar gjerne opp et eller flere kredittkortlån, overtrekker lønnskonto og topper opp med forbrukslån. Arbeidsløshet, samlivsbrudd og sykdom i familien er andre grunner som oppgis, men de er langt mindre viktige enn lånestørrelse og dårlig oversikt over privatøkonomien.

Noen lar seg nok rive med av kjøpepress uten å ha økonomi til det. Denne bloggen har noen gode tips for hvordan du kan håndtere presset om å kjøpe stadig nye ting til deg selv og barna. Det hjelper selvfølgelig ikke at kredittkortfirma sender deg tilbud i posten til stadighet. Og når selv Schibsted konsernet som driver VG og Aftenposten har startet som agent for forbrukslån gjennom selskapet Lendo, kommer ingen unna store reklamer på nettavisene som oppfordrer til å søke om forbrukslån.

Men til slutt er det den enkelte som må ta ansvar. For dem som har mistet oversikten er det ingen annen vei utenom enn å sette seg ned og å lide seg gjennom et regnestykke. Ubetalte regninger må åpnes, og man må lage en plan for hvilke regninger og gjeld som skal betales først. For noen med mange mikrolån er et refinansieringslån meningsfylt for å redusere rentekostnader, men for all del, ikke la deg friste til å ta opp mer lån totalt.

Artikkelen er skrevet av nettstedet Forbrukslånskalkulator.com

Kilder:

Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012, Publisert: 13. februar 2013, Statistisk Sentralbyrå

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012, Prosjektnotat nr. 6/2013, Randi Lavik, Statens institutt for forbruksforskning

Utdrag av tallmaterialet, innrapportert fra selskaper som har bevilling til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre (fremmedinkasso), Pressemelding, 8/2013, Finanstilsynet

Share/Bookmark

Comments are closed.