Kairo – En by på randen av kollaps

KairoJeg var ei uke i Kairo, i forbindelse med jobb. Dette var en tur jeg hadde sett fram til, for det var satt av en halv dag til å se pyramidene. Vi har vel alle et forhold til pyramidene, der de hever seg opp av ørkenlandskapet. I tillegg skulle jeg få se Sfnixen, som i tillegg til Charging Bull er en av mine klare skulptur favoritter.

Mitt møte med Kairo ble som storbymøter flest, men kaoset på flyplassen var ikke så galt som jeg hadde fryktet. Taxituren inn til hotellet derimot var det første tegnet på hva som skulle prege uken i Kairo. Trafikk. Kaos. Mennesker over alt. Turen fra flyplassen og inn til hotellet var ikke lang, jeg antar ca 2 mil, men turen tok nær 1,5 time. Nå ankom vi på  kvelden, så trafikke var visst ikke så gal.

Kairo er stor. Faktisk er Kairo afrikas største by, både i antall innbyggere og areal. Og det bærer den preg av. Hvor mange som bor i Kairo er ikke godt å si, men tallet veksler mellom 16 og 30 millioner. Enorme deler av byen består av høyblokker, identiske og pregløse, og gatene har ingen navn. Det å skulle gjemme seg i Kairo må være verdens enkleste oppgave. Her kan du flytte inn i et hus uten nummer, i en gate uten navn, i en bydel kun innbyggerne besøker.

Fram til 1952 hadde egypt en konge. Og i følge flere av de jeg snakket med på turen ble gatene vasket med såpe en gang i året under kongens styre. Det er det ingen ting som tyder på i dag. Kairo må være en av de mest skittene byene jeg har besøkt på lenge, alt flyter og det hersker et kaos og rot i alle deler av hverdagslivet. Trafikken som jeg fikk en prøvesmak på den første dagen, forværret seg, og rush hour viste seg å være 24/7. Selv midt på natten sto trafikken nesten stille, og sneglet seg fram.

Trafikk kaosTrafikken er i seg selv verdt et avsnitt. I utgangspunktet er det fire felter i hver rettning, disse er forsøkt delt opp med hvite skillelinjer. Problemet er at det til en hver tid ligger 6-8 biler i bredden, og alle  har et stort ønske om å ligge i en annen fil enn den de ligger i. Det snegler seg som en orm fra høyre til venste, med millimeter presisjon. Det tutes og blinkes med lysene, selv om alle som er tilstede må forstå at det rett og slett ikke er mer plass å flytte seg på. Det finnes svært få biler som ikke ser ut som de kommer rett fra hugger’n. Bulkete og fulle av rust. Trafikken gjør det å skulle bevege seg rundt i kairo til en tolmodighetsprøve, og følgelig er det nesten håpløst å planlegge feks et møte.

For å bøte på problemene er myndighetene i gang med å bygge “new cairo” (dette er faktisk navnet på utvidelsen). New Cairo skal ha som oppgave å ta vekk noe av presset mot sentrum, og de mest befolkede områdene. Den nye byen ser litt spøkelsesaktig ut, der den ligger omgitt av sand, med høyblokk kolosser uten veiforbindelse. Men at dette må til, er det ingen tvil om, for Kairo slik den fremstår i dag, er en by i kollaps.

En annen ting som skuffet meg med Kairo var pyramidene. Ikke pyramidene i seg selv, det er massive og imponerende byggverk, og med tanke på hvor lenge de har stått der, så blir man målløs. Det som skuffet meg var at Kairo er bygget helt inn til pyramidene. Bare 100 meter fra dem ligger handlegater og hus. Jeg hadde sett for meg at de lå som erverdige kolosser alene, omgitt av sanddyner. At den skiferen som tidligere kledde pyramidene og gjorde dem glatte er tatt til å bygge kairo kan man vel ikke si noe på, sånn i ettertid. Men synd, det er det.

Dette ble ikke en utdypende artikkel om Kairo. Det ble rett og slett bare mitt inntrykk av å ha vært en uke i en av verdens tettest befolkede byer. Og nettopp det er Kairos problem, det er for mange innbyggere. Og når en ser på Kairo, og hva befolkningsveksten gjør med en fantastisk by, så understreker dette min tidligere påstand; Befolkningsvekst er vår desidert største utfordring!

Share/Bookmark

Comments are closed.