La fornuften seire

Barn som vokser opp i norge i dag har som oftest enorme mengder leker (som oftest i plast, og som oftest innpakket i enorme mengder embalasje). Som pappa prøver jeg å være en motvekt til denne utviklingen, men selv om jeg er restrektiv så er det enorme mengder ting som havner i hus. Det er bursdager, navnedager, jul, julekalendere, kinderegg, godteri med leke osv.

Når min datter ble født opprettet jeg en konto i banken, og ved hver anledning som normalt resulterer i nye ting (bursdager og jul) så setter familien på min side inn et beløp på denne kontoen. Som gave på dagen pleier de å gi en liten ting, som ikke koster mye, som skiller seg litt ut eller ting som min datter virkelig har bruk for (de er super kreative). Dette har i løpet av 5 år resultert i at hun har en buffer konto som er større enn min. Når det nærmer seg jul skal jeg fortelle om en helt genial pakke-kalender, men føler det er litt tidlig for det.

Poenget er, barn som vokser opp i dag får ikke noe eierskap til tingene sine, de har så enorme mengder at de ikke blir knyttet til lekene, og de får ikke tid til å leke med dem heller. Ofte er det små ting som fester seg, og som blir en favoritt leke, mens de store plastslottene eller sjørøverskipene, eller sirkusmanesjene blir studd bort i et kott kort etter at de er pakket ut. Jeg glemmer aldri den julaften hvor min datter fikk en mengde flotte leker, men endte opp med å leke med hyssingen som var rundt pakken og en våt klut. Den våte kluten er forresten fortsatt en favoritt, og hun kan vaske og stelle i timer med den. Det enkle viser seg altså fortsatt å være det beste. Og jeg blir nær uvel når jeg i barneselskap ser et gavebord større enn gavebordet i et normalt bryllup. Dette er ting som om svært kort tid havner i glemmeboka og blir studd bort på loft og i kjeller.

Det er ikke det at man ikke skal kjøpe leker, og at alle kjøp må være like fornuftig, men det er lov å tenke alternativt. Min datter får fortsatt lov til å ønske seg barbieslott, petshop og little people bil/båt, og hun får kanskje akkurat den tingen hun ønsker seg til burdagen om en knapp måned, men i tillegg får hun penger inn på konto og ikke alt det andre som venner og familie kjøper fordi de synes de må. Jeg mener, gaven skal ikke være for dyr, og da er det jo oftest kinoprodusert plastikk som er i prissjiktet.

Er jeg en gledesdreper på de store dagene som bursdag og jul? Jeg håper ikke det. Jeg ønsker å gi min datter opplevelser som varer lenger enn de 15 minuttene med nyhetens interesse, og jeg ønsker å trygge hennes fremtid økonomisk.

Foreldre&barn

Share/Bookmark

Comments are closed.