Naivitet og grådighet
“Jeg vil ha høy avkastning, men lav risiko.” Tanken om en god og risikofri avkastning har til enhver tid fristet mennesket, og denne karakterbristen utnytter bankene og finansrådgivningsselskapene. Mennesket er et dyr som har stor tillit til andre mennesker. Et råd oppleves mer troverdig i en samtale enn om du leser et råd i en bok eller avis. Antagelig vil de fleste oppleve investeringstipset naboen gir deg over hekken, som mer troverdig enn rådet fra en finansprofessor som du kan lese i avisen.
Bankene utnyttet denne menneskelige svakheten fullt ut gjennom salg av garanterte spareprodukter – produktene som skulle gi aksjemarkedets avkastning uten risiko. Ofte er produktene konstruert så innviklet at du umulig kan gjennomskue dem. Selv om finansprofessoren i avisen forteller at aksjemarkedets avkastning uten risiko er en umulighet, tror mange likevel på bankrådgiverens løfte. De stoler på at denne hyggelige, hjelpsomme og tillitvekkende bankrådgiveren er deres venn, selv om de innerst inne burde vite at bankrådgiveren selger spareprodukter og har sine budsjettmål.
En bekjent av meg ringte meg, nesten anpusten, og sa han måtte snakke med meg. Han hadde vært i banken, og via sin rådgiver hadde han fått en unik mulighet til å invistere på den japanske børsen. Det var et tidsbegrenset tilbud, og banken var villige til å låne ut 150.000,- til de som ville være med på denne unike muligheten. så sa han “som vi jo vet så kommer den japanske børsen til å gå i været snart…”, “hvorfor det”, “jo, altså, på grunn av yen og kina og usa og sånn”…. Han var så happy for denne muligheten at han ville gi meg den samme unike muligheten. Etter 15 minutter til på telefon så ble det ingen investering, hverken på han eller meg. Men det viser hvor lett det er for bankens selgere å spille på vår grådighet, og samtidig untytte den rollen de har ved å titulere seg som rådgiver.
Ofte følger naivitet og grådighet hånd i hånd. Grådigheten tilslører din sunne dømmekraft.
RÅD: Høy avkastning uten risiko er i strid med de fundamentale grunnlovene for investeringer. Får du et tilbud som høres for godt ut til å være sant, er det også tilfellet. Spør alltid deg selv: Hvorfor får jeg dette fantastiske tilbudet, og hvem har interesse av å gi meg det?
Og husk: Bankens rådgivere er selgere. De skal oppfylle bankens salgsmål. Avdelingslederen måler rådgiverens dyktighet i hvor mye produkter han selger. Likevel tror noen at rådgiverens oppdrag er å gi best mulig råd, ikke å selge produkter.
Men jeg lurer… kan det også ha noe bankens størrelse å gjøre?
Jeg bruker nemlig 3 norske banker.
Men… jeg syntes å merke forskjell på min vesle lokale sparebank som jeg bruker i dag, og andre større kjemper som jeg benytter meg av å kjøpe fond hos. I min vesle lokale sparebank har jeg følt at jeg alltid har fått gode spare-råd, og råd som å aldri skaffe meg kredittkort etc, men i større banker, der har jeg for eksempel ufrivillig blitt tilsendt kredittkort etc.
Dette har opplagt med personlige relasjoner og godt rykte å gjøre. På små steder der alle kjenner alle, sprer det seg raskt hvis en bankansatt gir dårlige råd og fører noen ut i økonomisk uføre. De store bankene derimot, har så mange kunder at de overlever noen misfornøyde kunder. Viddes bankregel: jo større en bank er og ro lenger fra kundene de ansatte sitter, jo mer må du se på bankens ansatte som selgere (og ikke rådgivere) ;-)