5 tips når gjelden blir for stor

Det bør ikke være grunn til panikk når du ser at gjelden hoper seg opp, for det finnes som regel alternativer til hva du kan foreta deg. Her er noen tips på veien, for å komme ut av en økonomisk vanskelig situasjon. Det viktigste er at du tar grep, og ikke utsetter det.

Mange alternativer finnes, og de ulike ordningene vil ofte kombineres, slik at man kommer frem til en avtale som passer best mulig i hvert enkelt til felle.

Når du har utarbeidet et forslag til en ny ordning med kreditorene, må du være forberedt på forhandlinger. Det er ikke er sikkert at de vil godta forslaget uten endringer.

1. Betalingsutsettelse
Betalingsutsettelse for å få et ”pusterom” inntil du får jobb, forsørgelsesbyrden opphører osv.

2. Rentefrys
Rentene ”fryses”, dvs. at det ikke lenger skal løpe renter. Hvis renter ikke påløper, unngår man at kravet vokser raskere enn det man klarer å betale. Rentefritak kan bety det samme som rentefrys, men det kan også bety at man bare skal være fritatt for renter i en nærmere bestemt periode.

3. Lavere avdrag
Avdragsordning med lavere avdrag. Forholdsmessige betalinger til hver kreditor etter hvor stort krav de har i forhold til din totale gjeld.

4. Kravet først, så rentene
Det opprinnelige kravet nedbetales først. Deretter betaler du ned rentene. Rentesummen som på1øper vil da bli lavere og lavere. Normalt betaler en først renter, før en begynner å betale på selve kravet. Det fører til at mange aldri klarer å betale på mer enn rentene. Der med kan den totale gjelden stige i stedet for å synke.

5. Sjekk muligheten for å refinansiere

,

Couchsurfing – Erfaring så langt

Jeg har tidligere i bloggen slått et slag for Couchsurfing, og jeg tenkte jeg kunne følge opp med noen erfaringer jeg har hatt med sofasurfere så langt.

Ideen bak couchsurfing er blitt noen år, og på verdensbasis er det over 2 millioner brukere. I norge er ikke sofasurfing så godt kjent, men utlendinger på ferie i norge har oppdaget at dette er en veldig fin måte å feriere på, ikke minst krymper det reisebudsjettet veldig. Man kan både være registrert dersom man er en surfer eller dersom man er en “host” (tilbyr en sofa). I tillegg kan man registrere seg som “kaffe-selskap”, altså man tilbyr seg å ta en kaffe med turisten/e for å prate og gi gode tips. For de som reiser er det en fantastisk anledning til å bli kjent med lokalbefolkningen, og lære litt om lokale skikker og få tips om ting man bør oppleve mens man besøker byen.

Jeg har hatt en franskmann og et par fra tyskland innom hos meg, og opplevelsen er udelt positiv. Det er sosiale og åpne mennesker som benytter denne formen for reise, og de er veldig interessert i å lære om lokal kultur. Mens franskmannen ønsket å ta del i “hverdagslivet”, så hadde tyskerne sitt eget program. Jeg står fast på at dette er en veldig fin måte å bygge nettverk, jeg har nå stående invitasjon til både overnatting og guiding i tyskland og frankrike. Så dersom du har en sofa ledig, og du liker å treffe nye hyggelige mennesker, så anbefaler jeg deg å besøke www.couchsurfing.org . Dersom du reiser endel, og ønsker å holde kostnadene nede, så finner du en sofa nesten uansett hvor du måtte reise.

Verdt å nevne er at det er fullt lov å si nei til surfere selv om man har registrert seg. Det er et system hvor de som ønsker å benytte sofaen sender en forespørsel, og du kan velge å akseptere eller avslå forespørselen.

Dagens Navn: Bjørn Maaseide

maaseideBjørn Maaseide (født 7. mars 1968) er/var en norsk volleyballspiller og etterhvert en dyktig forretningsmann.

Maaseide er mest kjent som sandvolleyballpartneren til Jan Kvalheim gjennom flere suksessrike sesonger på slutten av nittitallet. Maaseide/Kvalheim tok EM-gull i 1994, EM-sølv i 1993, 1997 og 1998, EM-bronse i 1999. De vant også verdensserien i 1994/1995.

Etter at Jan Kvalheim la opp etter Sydney-OL, satset Maaseide videre med Iver Horrem som partner. Horrem/Maaseide hadde tre femteplasser i verdensserien og en femteplass i EM 2004 som beste resultat. Maaseide la opp etter OL i Athen etter å ha tapt den siste og avgjørende gruppespillskampen.

Etter en periode som forretningsmann, valgte Maaseide å satse igjen i 2007, nok en gang med Iver Horrem som partner, med målsetting å kvalifisere seg for OL i Beijing.

Ved siden av idrettskarrieren har han blitt en svært suksessfull businessmann og har opparbeidet seg en formue på flere titalls millioner kroner gjennom investeringer i eiendom og treningsstudioer.

Han er Norges rikeste idrettsutøver etter at han solgte treningskjeden Sports Club til Elixia for flere hundre millioner kroner. Nå blir det muligens presset fram et salg av Elexia også, og Maaseide kan hente en ny gevinst på nær 500 millioner kroner. Elexia har eiere som Celina Midelfart og Stein Erik Hagen.

Dagens Ord: Oljesand

Oljesand, også kalt tjæresand, oljeimpregnert sand, naturlig asfalt eller bituminøse bergarter, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Det må ikke forveksles med oljeskifer, som er innkapslet i bergarter.

Konvensjonell råolje blir enkelt hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk. Oljesand må derimot hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.

Råmaterialet blir prosessert eller oppgradert før det kan gå inn i produksjonen ved konvensjonelle raffinerier. Oppgraderingen skjer i tre trinn:

  1. fjerning av vann, sand og urenhetere
  2. katalytisk rensing ved hydrometallisering, hydroavsvovling og hydroavnitrogenisering
  3. krakking

Disse prosessene bruker mye vann og krever store mengder energi.

Den tunge råoljen eller rå bitumen som blir utvunnet har høy viskositet eller er i fast form ved normal temperatur og trykk. Prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er vanskelig og kostbar. Likevel blir nå oljesand utvunnet i stort omfang og konvertert til syntetisk olje eller raffinert i spesielle anlegg.

Oljesand ble tatt i bruk som råvare i det gamle Mesopotamia og blant kanadiske First Nations. I nyere tid ble den første gang utvunnet nær byen Pechelbronn, der dampseparasjon ble tatt i bruk 1742.

Det er kjente oljesandforekomster i mer enn sytti land. Tre firedeler av den totale reserven finnes i to land: Canada og Venezuela. Begge disse to landene har oljesandreserver i samme størrelsesorden som verdens totale reserve av konvensjonell råolje.

Med økte oljepriser som gjør utvinning og oppgradering til brukbare oljeprodukter lønnsom, er det først siden 2006 at oljesand har blitt regnet med til verdens oljereserver. Oljesand kan representere opptil 2/3 av verdens totale petroleumsressurs, med minst 1,7 billioner fat (270 km³) i det kanadiske Athabasca Oil Sands og estimerte 513 milliarder fat ekstra tungolje i Venezuelas Orinocobelte, sammenlignet med 1,75 billioner fat (278 km³) konvensjonell olje totalt i verden.

I 2007 overtok StatoilHydro et 1.110 km² område i Athabasca-regionen i Alberta, Canada. Et anlegg for prøveproduksjon av 10 000 fat produsert ekstra tungolje per dag ble planlagt å starte i slutten av 2009, med en opptrapping til 200.000 fat per dag i 2020.

Kilde: Wiki og DN

Bli din egen fastrentesjef

FastrentesjefLur banken – skaff egen fastrente: Velger du fastrente inngår du egentlig et veddemål med banken din. Forblir renta lav, vinner banken. Går den i været, vinner du. Men du kan faktisk binde renta og få hele gevinsten – selv om renta forblir lav: Du lager rett og slett din egen fastrente, for eksempel på fem prosent. Hvis du har et boliglån på to millioner kroner, vil det tilsi et terminbeløp på 10700 kroner. Med tre prosent rente skulle terminbeløpet egentlig vært 8400 kroner.

Differansen på 2300 kroner settes på en egen sparekonto. Dette ordner du med banken din. Hvis den flytende renta om et par år overstiger fem prosent, kan det gå et fast trekk motsatt vei – fra rentebufferen til lånet. Hvis renta forblir lav i flere år – under fem prosent- ja, så beholder du fastrentegevinsten, ikke banken.

I eksempelet over vil du om fem år ha 138000 kroner på rentebufferen din, hvis renta forblir like lav som i dag. Med en ordinær fastrente, ville denne gevinsten gått til banken din. Nå beholder du pengene sjøl.

Som jeg har vektlagt tidligere, det er ingen grunn til å støtte bankenes enorme overskudd!

Kilde: DB

Dagens Ord: Tingretten

TingrettenTingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge i straffesaker og i prakis også i sivile saker selv om disse i noen tilfeller må behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige.

Betegnelsen tingrett ble innført i 2002 og erstatter det som tidligere het byrett eller herredsrett. Dommeren som er leder i tingretten har tittelen sorenskriver, tidligere varierte tittelbruken – i de store domstoler brukte man byretts- eller herredsrettsjustitarius, mens sorenskrivertittelen var vanlig i mindre herredsretter. Sorenskriveren er embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere. Det er også de øvrige fast utnevnte dommere som har tittelen tingrettsdommer. I tillegg til disse embetsmennene har alle tingretter en eller flere dommerfullmektiger – som oftest er det yngre jurister – og de er midlertidig ansatt i to eller tre år. Utover dette er det også en rekke funksjonærer som arbeider i tingrettene.

Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten påtalemyndighetens krav om ulike tvangstiltak som f.eks. varetektsfengsling og andre inngrep som f.eks. ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting.

Tingretten behandler også såkalte tilståelsessaker, hvor den siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse. Skyldspørsmålet er da på det rene, og en fagdommer alene fastsetter straffen.

Tingretten behandler ellers alle saker som loven legger til retten. Det er bare Oslo som har en funksjonsdeling der Oslo tingrett behandler alle alminnelige straffesaker og sivile saker, mens en rekke andre saker behandles av Oslo byfogdembete – f.eks. konkurssaker og andre skiftesaker, og alle saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig forføyning.

Siden de fleste sakene ikke blir påanket til lagmannsretten som ankeinstans, vil de fleste saker bli endelig avgjort i tingretten.

Uttrykket underrett brukes av og til som en fellesbetegnelse på de lavere domstoler, dvs. tingrett og lagmannsrett, i motsetning til Høyesterett.

16 gode CV tips

CVJeg har tidligere skrevet litt om hva jeg mener du bør tenke på under et jobbintervju. Her er noen tips når du skal skrive en CV. Husk at den du søker jobb hos ikke aner hvem du er, det er derfor viktig å gi et inntrykk av deg selv og hvilke kvaliteter du innehar. Skriv ut alle papirer på de jobbene du søker, og samle dem i en perm. Det er viktig at du husker hva du har søkt på, og kan svare fornuftig dersom du blir oppringt. Dessuten er det uvurdelig hjelp dersom du kommer videre til jobbintervjuet, da må du virkelig ha klart for deg hva stillingen innebærer, og stillingsannonsen kan være fjernet fra nett.

1. Finn ut mest mulig om jobben før du søker på den, men ikke ring til kontaktpersonen som er oppgitt i stillingsannonsen med mindre du har spørsmål som ikke blir besvart i stillingsannonsen.

2. Start alltid med seneste utdannelse og yrkeserfaring øverst.

3. Vær åpen mot deg selv når du skriver CV. Matcher ikke din kompetanse med hva selskapet etterspør, er det intet poeng å misbruke din egen og andres tid.

4. Fremhev det du er mest stolt over å ha oppnådd. Suksessanekdoter og konkrete resultater du har oppnådd vil ofte virke tiltalende.

5. Bilde? Dette er ikke så utbredt i Norge enda, og er sjelden relevant for en seriøs stilling.

6. Tenk over hvilken stillingstype og bransje du søker deg til. En fargerik CV gjør neppe lykke i en konservativ bransje. En enkel CV imponerer sjelden designfirmaer.

7. «Less is more». La kunnskapen din tale for seg selv og spar konfekten til intervjuet. Skriver du for langt viser du ikke respekt for leserens tid.

8. Spar humor, ironi og eventuelt sarkasme til intervjuet. Dette gjør seg sjelden bra på papir.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Bruk «jeg», i stedet for «man» og «en». Generalisering svekker budskapet og skaper avstand mellom deg og hodejegeren.

10. Bruk et enkelt, inkluderende og feilfritt norsk språk. Skrivefeil vitner om sløvhet og gir minuspoeng.

11. Vokt deg for slurvete omtrentlighet. Ikke krediter deg selv med titler du ikke har eller aldri har hatt.

12. Oppsett og design skal være leselig og luftig med tydelige overskrifter. Sett marger, slik at du fordeler teksten i spalter. Ikke reduser skriftstørrelsen for å få alt inn på en side – bruk heller to.

13. Skriv ut det hele på hvitt kvalitetspapir – helst A4.

14. La CV’en leve, CV’en bør ikke være lik for hver jobb du søker, les stillingsbeskrivelsen og vektlegg det som etterspørres.

15. Søk med en gang, ikke vent til fristen går ut. Ofte er bedriften ute etter å få på plass den nyansatte raskest mulig, slik at de enklere kan planlegge.

16. CV’en sees i sammenheng med søknaden. CV’en er et resyme, du kan utdype i søknaden.

Kilde: Studenthåndboka

Befolkiningsvekst – Vår største utfordring

I denne artikkelen må jeg støtte meg på andre, men personlig synes jeg det er veldig rart at ikke flere setter likhetstegn mellom en populasjons utvikling i dyreriket og vår egen populasjon. Dersom man tar et avgrenset økosystem, feks en øy for å ha et enkelt eksempel å gå ut i fra. Dersom man setter i land noen kaniner så vil populasjonen vokse jevnt og trutt, det er nok mat og individene vokser og trives. De to som ble satt i land, blir fort til 5, 10, 25, 50, 150, 370 og videre. Veksten i populasjonen er eksponensiell, og på et punkt vil det begynne å minke på ressursene. Det blir beitet stadig hardere, og i populasjonen som tidligere var sunn og hadde nok mat, bryter det nå ut sykdommer og mange sulter i hjel. Populasjonen stuper. Etterhvert vil nivået på antall individer kanskje ha sunket tilbake til feks 50 individer. Disse klarer seg, selv om det ikke er overflod, og naturen henter seg sakte men sikkert inn igjen. Det blir bedre tilgang til mat, og når tilgangen virker tilstreklig vil populasjonen øke igjen, eksponensielt. Her tar vi bort naturlige fiender etc, så det er mange parametre som normalt regulerer en bestand som er tatt bort. Men forenklet sett så er det dette som skjer i enhver populasjon som får utvikle seg fritt.

Hva så med oss eksponensiell vekstmennesker? Hvorfor skulle vi være annerledes? Vi er nå i September 2010, og den antatte befolkningsmengden på jorden er omkring 6,87 Milliarder mennesker. Så lenge det blir født flere enn det dør fra, vil populasjonen vokse, eksponensielt. I 2007 estimerte man befolkningsveksten til å være 211090 pr dag. Jeg vet at vi kan komme langt med å omfordele verdens ressurser, og jeg vet at det er en brannfakkel, men alle må vel si seg enige om at jorden kommer til et mettningspunkt til slutt? Om det er om 10, 50 eller 100 år vet ikke jeg, men at det før eller siden vil være fullt er det liten tvil om. Vi har kommet veldig langt i legevitenskapen, vi lever stadig lenger og vi kurerer de fleste sykdommer som rammer oss. Dersom vi hadde vært kaniner ville vi ikke ha klart å medisinere oss selv på samme måte, og naturen ville regulert bestanden vår automatisk. Men vi kjemper på en måte mot jordens forsvarssystemer, og så langt ser vi ut til å ha overtaket.

Jeg er fullstendig klar over at dette er svært tabubelagt, og i flere kretser er det uhørt å i det heletatt nevne behovet for en lavere befolkningsvekst. En vanlig grunn for hvorfor man ikke godtar befolkningsvekst som problemstilling, er at dette ville legge skylden på u-landene fordi befolkningsveksten er raskest der.

Som realist støtter jeg meg til befolkningsloven som ble fremsatt av Thomas Robert Malthus, en britisk samfunnsforsker som levde på slutten av 1700 tallet. Han sier at mens befolkningstallet øker eksponensielt, så øker næringsgrunnlaget bare lineært. Det vil derfor alltid være en stor del av befolkningen som lider nød. Nå var han litt vel ekstrem i sine anbefalinger som gikk på at det å hjelpe de nødlidene bare ville øke problemet, fordi ved å gi mat til de sultne kunne de formere seg slik at man i neste omgang ville ha en enda større gruppe som ville lide nød (ref. øya jeg begynte med og kaninene som utarmet øya slik at populasjonen stupte). Tankene til Malthus er ekstreme, og tabubelagt, men de dannet blandt annet grunnlaget for Darwins teori om dyrene og plantenes evolusjonsteori ved et naturlig utvalg. Dette dannet grunnlag for sosialdarvinisme, som desverre fikk en forferdelig utvikling mot slutten av 30-tallet, mer kjent som “rasehygiene” og det forferdelige resultatet så vi under den 2. verdenskrigen.

Matematisk sett vil en eksponensiell vekst alltid krysse en linjært voksende linje, uansett hvor høyt den linjære vekstkurven begynner. Så at problemet etterhvert vfolkehavetil bli svært gjeldene er det ingen tvil om. Dersom veksten fortsetter eksponensielt vil vi før eller siden bli så mange at det ikke finnes noen mulighet til å produsere nok mat til alle. Men akkurat dette er det ikke veldig mange som ønsker å snakke om, og det er vanligere å diskutere omfordeling av eksisterende ressurser (og det er selvsagt også veldig viktig, det er en kvalmende skjevfordeling i verden slik det er i dag. Et bilde på dette synes jeg er spisekonkurranser som dukker opp fra tid til annen, hvor en eller annen blir hyllet for å ha klart å spise 450 kyllingvinger på 4 minutter. Dette er et hån mot verdens fattige befolkning). Men når det gjelder jordens ressurskrise så er det altså bare fordelingen det er aksept for å diskutere, og befolkningsveksten blir betraktet som en følge av, og ikke som en årsak til fattigdom.

Pr i dag kan alle si seg enige om at det er nok mat til alle, vi har nok ressurser på jorden, den er bare fryktelig skjevt fordelt. Men med tanke på vår eksponensielle vekst, vil vi før eller siden komme til et punkt hvor systemet bryter sammen. Og hva da? Skal vi la det gå så langt, eller skal det utarbeides planer for hvordan vi kan unngå dette? Å ikke godta befolkningsveksten som problemstilling, er en strategi som fungerer i det korte løp. Men før eller senere må en generasjon ta den på alvor. Hvis ikke vår generasjon gjør det, så er den eneste konsekvensen at det blir vanskeligere for senere generasjoner å rette på det.

EnesteØrkenlandskap måten vi kan bremse utviklingen på er å sørge for at tilveksten blir negativ. Brutalt sagt så må det dø flere enn det blir født. Det er den eneste måten å snu trenden på. I tillegg er det to ting som må på plass, ressursene må fordeles og forbruk per hode må tilpasses ressursene. Befolkningsvekst i seg selv er ikke et problem, det er ressursbruken som er et problem. Så selv om befolkningsveksten i feks Norge er lav (0,5) så vil denne veksten faktisk være mer dramatisk enn befolkningsveksten i et u-land hvor befolkningsveksten kanskje er opp mot 2,1-2,2%. Dette skyldes at vi nordmenn bruker veldig mye mer av jordens ressurser en folk født i u-land. For å kaste ut en skikkelig brannfakkel vil en norsk familie som velger å få 3 barn ta beslag i like mye ressurser som om en familie i Sierra Leone får 73 barn. Befolkningsveksten i et i-land er derfor vel så dramatisk som veksten i et u-land, selv om det er av gjengs oppfattning at det er u-landene sin befolkningsvekst som er problemet. På mange måter er dette en måte å dytte skylden videre på, uten selv å ta ansvar.

Hvor vil jeg så med dette? Har det noe med økonomi å gjøre? Nei, dette er ikke et innlegg om økonomi. Dette er noe jeg er oppriktig bekymret for, og som jeg ikke umiddelbart ser at vi klarer å løse. Vi kan snakke om miljøvern, økologiske matvarer, utslippsfri bilpark, klimagasser, forurensing og matmangel men sannheten er at vi ikke lenger har en bærekraftig utvikling, vi vil før eller siden måtte håndtere problemet med den enorme befolkningsveksten. Dette innlegget fordeler ikke skyld, dette er et like stort problem for de som lever i et i-land som for de som lever i et u-land. Vi er alle ansvarlige for å sørge for en bærekraftig utvikling. Hvor stor populasjon jorden tåler overlater jeg til andre å regne ut, men i mine øyne er epidemier og naturkatastrofer naturens måte å si at vi ikke lenger har en bærekraftig utvikling.

Jeg så en tegning en gang som illustrerte noe av dette. Det var Jorden som ble spurt av en av de andre planetene: “-Si meg Tellus, du ser ikke helt frisk ut?”, hvor så Tellus svarer “-Nei, jeg er ikke helt frisk, jeg har fått homosapiens”.

Vi har hver enkelt av oss et ansvar for menneskets utvikling, og akkurat nå mener jeg at vi er på rask vei utfor stupet.

Dette får bli mitt hjertesukk i debatten om jordens utfordringer.


Legg denne siden til dine favoritter!

 

Sponser du bankenes overskudd?

Utlånsrenten i Norge er for tiden lav sammenliknet med tidligere, og innskuddsrenten er derfor også lav. Men ved å bruke forskjellige banker til innskudd og lån, vil man dra fordel av den tøffe konkurransen. Faktisk kan man ved å låne penger i en bank med lav låne rente, og sette dem som innskudd i en annen bank med høy innskuddsrente, i teorien tjene penger på lånet.

Høyeste innskuddsrente får man opp i 3,5%, og laveste utlånsrente kan man få til effektiv rente 3,094%. Det vil si at man kan få en rentegevinst på nesten 0,5% på pengene.

Moralen er som tidligere: Sjekk hvordan din bank kommer ut i konkurransen, prut på renten (bankene kjører med store overskudd, og kan strekke seg for å beholde deg som kunde), bytt hvis nødvendig. Det er nå slik at det er sparekundene som finansierer mye av overskuddet på utlån, hvilket sier oss at mange har mye å tjene på å bytte innskuddsbank!

Det er heller ikke sikkert at det å plassere pengene i banken er det lureste du kan gjøre. Det er mulig det er det sikreste, men å forvente at pengene skal vokse på en “høyrente” konto er ikke lenger gangbart.

Dine Penger

Ønsker du en vurdering av renten på ditt/dine lån? Det er kostnadsfritt!

Dagens Navn: Jimmy Donal «Jimbo» Wales

Jimmy donald walesJimmy Donal «Jimbo» Wales (født 7. august 1966) er en internettgründer og wikientusiast, kjent som grunnleggeren av Wikipedia.

Wales ble født i Huntsville, Alabama, og studerte ved Auburn-universitetet og Universitetet i Alabama. Han har arbeidet som opsjonshandler i Chicago, og beundrer også Ayn Rands objektivist-filosofi. På midten av 1990-tallet startet Wales selskapet Bomis.

Wales og Larry Sanger grunnla Wikipedia, en wikibasert online encyklopedi som bygger på åpent innhold-prinsippet. Opprinnelig eide han domenet og stilte servere til rådighet på egen bekostning. Etter at den ideelle Wikimediastiftelsen ble grunnlagt og fikk overført domenet, har Wikipedia blitt istand til å finansiere seg selv. I tiden før dette brukte Wales ifølge den australske avisen Herald Sun rundt 400 000 australske dollar av sine egne midler på Wikipedia og Nupedia – senere hevdet Time Magazine at han hadde brukt hele 500 000 amerikanske dollar på etableringen og driften av wikiprosjektene. Wales var den første formannen for Wikimediastiftelsen, fra 2003 til 2006. Time Magazine kåret i april 2006 Jimmy Wales til en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden.

Han grunnla i 2004 det kommersielle selskapet Wikia.

Wales bor i St. Petersburg, Florida, og er separert fra sin kone Christine. De har datteren Kira.