Dagens Ord: Inflasjon

Inflasjon er en økning av pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester, som i sin tur leder til et fall i markedsverdien eller kjøpekraften til penger (pengeverdien). Pengene får mindre verdi.
Når flere penger omsetter den samme mengden goder, kompenserer markedet ved å heve prisene. Ofte forveksles inflasjon og prisstigning, men strengt tatt ble inflasjonsbegrepet utviklet for å betegne en økning i takten av prisstigning. Inflasjonen bestemmes av både prisstigningen, pengemengden, og prisutviklingen i utlandet.

Inflasjon er en nødvendighet (og derfor en konstant faktor) i et sentralbanksystem. Det er fordi penger i dette systemet kommer i eksistens ved utlån, men pengene til å betale rentene aldri skapes. Dagens lånetakere er derfor avhengig av at morgendagens lånetakere samlet sett tar opp større gjeld (øker pengemengden) slik at allerede eksisterende lån skal kunne betales tilbake.

Perioder med stabil inflasjon er gjerne vekstperioder i investeringsmarkeder i økonomien fordi den økende mengden penger gjør dem lette å få tak i, og folk plasserer pengene i investeringer. Det øker investeringenes verdi, og har en kollektiv effekt ved at flere inspireres til å ta opp lån og investere i det samme markedet, som videre øker verdiene. Etter at alle investorene har kjøpt seg inn vil det bli flere selgere enn kjøpere, og det kommer en utjevningsperiode (resesjon) som sender prisene tilbake til et nivå som reflekterer ekte produksjon og etterspørsel. De som tjener penger er de som solgte seg ut til riktig tid.

Inflasjon er motstykket til deflasjon.

Overraskende inntekt

Helt i starten skrev jeg at jeg meldte meg som mystery shopper (ukjent kunde). Ideen er at man som ukjent kunde kan observere kundeservice etc uten at butikken/selgeren vet at de blir vurdert.

I dag fikk jeg et oppdrag, jeg hadde helt glemt at jeg hadde meldt meg. Oppdraget passet meg midt i blinken, tar meg maksimalt 40-50 minutter (inkludert reise, handel og rapportarbeid), og de betaler 500,-. Dette føyer seg fint inn som en liten bekk på vei mot elven. Jeg er i grunn litt overrasket over hvor mange muligheter for ekstra inntekter det finnes, og jeg kommer til å fortsette å lete etter potensielle bekker. Tips mottas selvsagt med takk!

Få det beste tilbudet på dine forsikringer

Koster dine forsikringer deg mer enn det behøver? Det kan være litt jobb å hente inn pris fra de forskjellige forsikringsselskapene. Ved å følge disse stegene kan du raskt sammenligne og se hvem som er rimligst for deg. Normalt må man fylle inn skjemaer for hvert enkelt firma, og det kan være tidkrevende samt vanskelig å fylle inn riktige data. Hvorfor ikke la forsikringsselskapene selv gjøre denne jobben for deg?

1) Last ned Excel skjema

2) Fyll inn de feltene som er aktuelle for deg, her er det viktig å være nøye slik at forsikringsselskapet får all informasjon de trenger (husk å lagre, og husk å legge skjemaet med e-posten du sender).

3) Kopier mailadressene under, og plasser dem i blindkopi feltet på e-posten din. Kjenner du til flere du ønsker tilbud fra, så legger du bare til en adresse dit også.

post@sparebank1.no, tilbudshenvendelser@storebrand.no, kundeservice@if.no, privatkunde@klp.no, firmapost@enter-forsikring.no, wforsikring@waco.no, nap@nemiasa.no, kundeservice@sbm.no, info.skadeforsikring@dnbnor.no, kundesenter@oest.no, janne@unisonforsikring.no, kundeservice@tryg.no, kundeservice@if.no, kundeservice@gjensidige.no, service@nemiforsikring.no

4) Bruk for eksempel følgende innhold i e-posten:

“Hei

Jeg ønsker deres aller beste tilbud på forsikring i henhold til vedlegg.
Kontakt meg gjerne på epost dersom det er opplysninger som mangler eller dere har andre spørsmål.
Ser frem til å motta deres tilbud!
Vennlig hilsen
yyy xxxxxxx”

5) Vent på tilbud fra de respektive forsikringsselskapene.

Dine penger sammenlikner forsikringsselskapene 12.09.2010

Microjobbing

Internett skaper stadig nye behov og trender, og enkelte ganger kan dette generere jobber som man kan utføre fra sofakroken. Tipset fant jeg på bloggen Gajasworld, som har testet og vurdert følgende tjenester.

1) mturk – en av de orginale microoppdragssidene. Masse oppdrag, men dårlig betalt.

2) cloudcrowd – Knyttet opp mot facebook, bedre betalt og enklere å bruke enn mturk.

3) shorttask – Har fått endel dårlig tilbakemeldinger.

Undertegnede har ikke testet noen av disse, men har du fritid til overs ville jeg absolutt tatt en titt.

Er du student?

Er du student? Enten fulltid eller deltid, eller tar kurs som er godkjent via internett, så har du mye å spare på å bruke studentkortet aktivt.

VG har i dag en oversikt over noen av plassene du kan få rabatt, i tillegg vil ofte universitet/høgskole ha lokale avtaler som er gunstige. Er du flink til å få studielånet til å vare kan du ha en god plattform den dagen du er ferdig som student, se tidligere post angående bruk av studielån.

Hvordan går det med målet?

Helt i starten av bloggen, som ble startet for en mnd siden, så skrev jeg at målet er å tjene 50-100 kroner ekstra pr dag. Dette gjelder hver dag, hele året. Hvordan ligger jeg så an?

Når jeg tar med ekstrajobben jeg har begynt med, det jeg har solgt på finn.no og litt google inntekter så ender jeg på 255 kroner pr dag, hver dag hele August måned. I tillegg har jeg spart inn på en rekke områder, som ikke er like synlig ennå (byttet strømleverandør, sjekket forsikringer, kuttet ut noen vaner). Så alt i alt er prosjektet godt i gang. Jeg har ingen tro på at jeg klarer å opprettholde en ekstra inntekt på over 200 kroner pr dag hver måned, men jeg øker målsettningen fra 50-100 kroner pr dag til 150 kroner pr dag. Det gir en årlig ekstra inntekt på 54750 kroner (etter skatt). Pengene går foreløpig inn på en “glemmekonto”, og skal bli til en buffer + EK til oppstart av firma. I tillegg kommer penger som blir til overs ved at jeg sparer penger på lure kjøp etc, disse pengene teller ikke inn i de 150,-.

Hvilke mål har du for din økonomiske framtid? Skriv gjerne en kommentar.

10 Sparetips i hverdagen

Det er i hverdagen de små bekkene med kroner renner ut av konto og lommebok, og det er mye å spare på å ha et bevist forhold til pengebruken. Særlig er det gjentagende utgifter som fort blir til flombekker (daglig avis, kaffe på hjørnet, rundstykke i kantina etc). Her følger noen konkrete områder det kan være lurt å spare inn på hvis kontoen alltid er bunnskrapt på slutten av måneden.

1. Lag budsjett. Dette har jeg tipset om før, men man kommer ikke utenom hvis man ønsker oversikt over egen økonomi. Det finnes et supert budsjett på Økonomiguiden. Bruk nettbanken og gå igjennom utgiftene mnd for mnd, da får du fort fylt inn de faste utgiftene på rett mnd. Litt tungt å komme i gang, men det blir moro når tallene faller på plass.

2. Bruk internettavisene framfor å kjøpe papirutgaven. 10 kroner hver dag i 365 dager blir til 3650 kroner på et år.

3. Gå igjennom forsikringene dine. Benytter du flere selskaper kan det være gode penger å samle alle hos en aktør. Noen gir opp mot 25% rabatt dersom man samler alle forsikringene i deres selskap. Sjekk også hva de forskjellige forsikringene dekker, kanskje er du forsikret via jobben? Det er ingen vits i å være dobbeltsikret, du får kun en utbetaling.

4. Smør matpakke. Dersom du bruker 50 kroner i kantina pr dag, så er dette en utgift på 10000 kroner pr år (gitt at du har 200 arbeidsdager).

5. La bilen få hvile. Vi er noen vanedyr, og ofte bruker vi bilen unødvendig. Kanskje kan du sykle eller gå til jobb? Eller samkjøre med en kollega. 20 kr spart i bensin hver dag gir 4000 kroner ekstra på konto i løpet av et arbeidsår. Dessuten kan du senke forsikringspremien hvis du kjører færre kilometer pr år.

6.Tren ute og hjemme. Mange er “støttemedlemmer” på treningssenter. Ta et oppgjør med deg selv, enten bruker du det 3 dager pr uke, eller lar det være. Hvis målet er å holde seg i form vil du ha vel så stor nytte av å gå en times tur hver kveld. Her sparer du fort 4-6000 kroner pr år.

7. Skriv handleliste for mer enn en dag av gangen. Dette krever litt øvelse, men det er enorme gevinster ved å planlegge flere dager fram. Klarer du en hel uke på en handlerunde? La det gå sport i planleggingen. Dessuten går du vel aldri i butikken sulten?

8. Er du som meg, glad i å lese? Bruk biblioteket. Er det spesielle bøker du vil eie så kan du vente til de kommer i paperbackutgave, eller ønske deg dem til bursdag og jul (dette er uansett en fantastisk gave å få!). 15 bøker pr år koster deg fort 3-4000 kroner.

9. Velg det rimeligste brødet i butikken. Det skiller over 20 kroner mellom det dyreste og billigste brødet. Er man flere i familien går det fort et brød om dagen, og 20 kroner pr dag i ett år er 7300 kroner ekstra på konto pr år.

10. Etter å ha fulgt rådet om å sette opp budsjett så vet du hvor mye penger du kan bruke pr uke. Hold deg til dette beløpet, du kan faktisk ta ut beløpet på mandag så er det lettere å forholde seg til summen man har tilgjengelig. Penger i hånden føles mer dyrebart enn penger på kort.

Hemmeligheten med å spare penger er å bli bevisst pengebruken og pengenes verdi. Man må innse at man ikke kan fortsette som før dersom kontoen alltid er tom, da vil den fortsette å være tom. Og hvis man tenker på det så er det ikke så mye som skal til før man har den bufferkontoen man har drømt om. En god motivasjon er å regne på beløpet et godt stykke fram i tid. Et mindre beløp hver dag virker nyttesløst, men ganger man det opp med 365 (pr år), så er det straks et beløp som monner.

Dagens Ord: Startlån

Startlån er en norsk låneordning. Også kjent som husbanklån. Lånet gis i første rekke til personer som skal kjøpe bolig for første gang, eller personer som er i en vanskelig livssituasjon. Lånet er behovsprøvd, og deles ut av kommunene. Et startlån kan finansiere inntil 100% av kjøpesummen til en gunstig husbankrente. Det er også mulig å få startlån til toppfinansiering i tillegg til lån fra en privat bank. Det stilles krav om at boligen skal være nøktern, egnet, og passende for det antall personer som skal bo i boligen. Du må ha evnen til å betjene låner over tid, og din betjeningsevne vil være med å sette rammen for lånet.

Et startlån er godt egnet for personer som ikke kan få lån fra private banker pga manglende egenkapital, for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger eller personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Husbanken – Startlån

VG – Dinepenger

Energimerking av bolig

Boliger kan nå energimerkes på lik linje med elektriske apparater. Det er en rekke kriterier som spiller inn, og summen i bunn plasserer boligen i en energiklasse fra A til G, hvor energiklasse A er best (mest energiøkonomisk).

Jeg har tidligere energimerket mitt hus, og endte på energiklasse F. Mye av grunnen må være at huset er fra 1880, det har ikke isolasjon i vegger og vinduene er av eldre type. På pluss siden kommer varmepumpen jeg har satt inn, og at jeg har isolert loftet.

Men, hvor mye har egentlig energimerkingen å si når det er snakk om kroner og øre? Det er jo en kjensgjerning at mye av strømforbruket går til å varme opp hus, og et godt isolert hus vil nødvendigvis holde bedre på varmen. Dinside har regnet på det, og funnet ut hvilken energimerket bolig som er gunstigst å kjøpe.

Jeg må for min del si at jeg er svært lykkelig i mitt F-energimerkede hus, og er glad for at vi har såpass milde vintre så langt sør. Så får jeg argumentere godt når huset en gang skal selges.

Et lite varsel til slutt: Dersom noen tilbyr deg å verdivurdere boligen din for penger skal du bare svare nei. Det er svært enkelt å gjøre dette selv, og det er og skal være gratis!

VG – 01.09.2010

Slik energimerker du boligen din – Dinside

Vær en smart forbruker

Handel på internett har eksplodert de siste årene, og det har gitt oss som forbrukere en stor mulighet til raskt å sjekke prisene i forskjellige butikker. Det er slutt på å kjøre fra butikk til butikk for å finne varen til best mulig pris. I tillegg finner man de samme produktene i nettbutikkene som man finner i de tradisjonelle butikkene. En fordel en ren nettbutikk har er at de ikke trenger å tenke på å ha dyre lokaler og god plassering. Hvis vi sammenlikner elkjøp og komplett, så har komplett et sentralt lager mens elkjøp er avhengig av å ha mange varehus for å få ut sine varer. Komplett kan drive mye mer kostnadseffektivt enn elkjøp, og dette gjør at Komplett vil kunne selge varene mye billigere enn Elkjøp. Nå er det ikke gitt at Komplett er billigere enn Elkjøp på alle varer, så det er lurt å sjekke. Det finnes mange verktøy vi kan benytte for å sjekke prisene, den mest kjente er kanskje Kelkoo. Det man skal være klar over er at ikke alle kjeder/nettbutikker er med i prissøket, så det kan være greit å kontrollsjekke prisen direkte hos nettbutikkene også. I tillegg kan feks Elkjøp eller Expert ha “lokketilbud”, så man bør fortsatt følge litt med. Mitt poeng er, ikke gå inn i en tradisjonell butikk og foreta et impulskjøp av en vare med en viss verdi, gjør alltid et søk på nett først for å se om prisen er riktig. Et annet godt tips er å sjekke nettbutikkenes “demovarer”. Her kan man ofte finne gode tilbud, på varer som ikke er hentet ut på posten eller har fått en skade på embalasjen.

Det samme gjelder ved kjøp av bil. Er du hos en bilforhandler og prøvekjører en bil du liker, så ikke slå til der og da, foreta et søk på finn.no på tilsvarende bil. Du kan spare deg for veldig store summer, og i tillegg har du en pris å gå utifra når du skal prute med forhandleren.

Vær en smart forbruker, bruk internett aktivt i kjøpsprosessen! I tillegg til å sjekke pris, bør man også sjekke produkttester (feks hos forbrukerportalen) og brukererfaringer, det er dumt å kjøpe et produkt “alle” har vurdert til å være ubrukelig.