Dagens Ord: Morarente

Morarente, (av mora, rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente, er erstatnings- eller strafferente en debitor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt i tide.

Bestemmelsene om morarente er gitt i Lov om renter ved forsinket betaling m.m. også kalt Forsinkelsesrenteloven.

Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast prosentsats pa. hvert halvår. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst syv prosentpoeng.

Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter.

Morarente er for 2010 8,75 %.

Økonomisk angrepille?

Tenk om vi hadde hatt en økonomisk angrepille? Det tror jeg ville blitt et populært produkt. Har du noen gang kjøpt en vare på kreditt, og angret deg i etterkant? Da er du ikke alene. I følge undersøkelser angrer nemlig 4 av 5 på sitt kredittkjøp. Og mye av grunnen er nok det man kaller impulskjøp. Man ser en vare som man ikke helt har råd til, eller man ser en vare man har råd til, men ved siden står en som er myye flottere. Når selgeren da tilbyr den beste og flotteste modellen, og du kan ta den med deg hjem akkurat nå, ja så er vi kanskje så opphetet i tanken på et nytt produkt at vi ikke tenker oss godt nok om. Det å angre på impulskjøp med egne penger er et kjent fenomen, men det har liksom ikke de samme konsekvensene som dersom man impulskjøper med lånte penger.

I tillegg til at det er mange som angrer på sine kredittkjøp, har nordmenns kortbruk gått voldsomt opp det siste året. Hittil har veksten i kortbruken vært på 9 prosent i år. Det er bruken av bankkort som ser ut til å stå for den klare økningen i kortbruk, for bruken av kredittkort ser ikke ut til å ha tatt av hittil i år. Undersøkelsen viser også at det ikke er mange som kommer til å ta julegaveshoppingen med kredittkort. I år som i fjor kommer nordmenn hovedsakelig til å betale julegavene med penger de har. Kun fem prosent sier de vil foreta de fleste juleinnkjøpene med kredittkort. Og godt er det, en jul med lånte penger slår hardt tilbake i de tøffe regningsmånedene på våren.

At kredittkortbruken ikke har økt, betyr ikke at nordmenn har fått bedre kontroll på egen økonomi. Tvert imot. Antallet betalingsanmerkninger har skutt i været. Som jeg har skrevet om tidligere er det nå hele 216.840 nordmenn som blir betraktet som dårlige betalere. Disse nordmennene har rundt 30 milliarder kroner i ubetalte krav.

Kilde: Dinside

Dagens Navn: Julian Paul Assange

Julian AssangeJulian Paul Assange (født 1971 i Townsville i Queensland) er en australsk journalist, dataprogrammer, internettaktivist mest kjent som talsmann for nettstedet Wikileaks.

Julian Assange har studert fysikk på Universitet i Melbourne, siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og i Storbritannia. Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare. Assange er medlem av styret for Wikileaks og en framstående talsmann i media for organisasjonen. Trolig er han også redaktør for Wikileaks, i den forstand at han avgjør om et dokument skal bli offentliggjort på nettstedet.

Dagens Ord: Pensjon

PensjonFolketrygdsystemet i Norge dekker behov i de fleste livsfaser. Som pensjonsordning dekker den alder ved alderspensjon og uførhet ved uførepensjon. De offentlige pensjonene administreres av NAV. NAV administrerer også dagpenger under sykdom (sykepenger), yrkesskadetrygd og attføringspenger av forskjellig slag. For å få full alderspensjon i Norge kreves det at en har bodd i landet i 40 år fra og med det kalenderåret en fylte 17 år. Ordinær pensjonsalder er 67 år.

Tjenestepensjoner ble først innført for offentlig ansatte, og tilsvarende ordninger finnes i mange private bedrifter. Tjenestepensjoner med skattefordel kan være foretakspensjoner (ytelsesspensjoner) eller innskuddspensjoner, og utbetales fra fylte 67 år. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006, vil de aller fleste få utbetalt noe tjenestepensjon. De fleste nye tjenestepensjonsordningene som er opprettet etter innføringen av OTP, er innskuddspensjoner.

En annen ordning er Avtalefestet pensjon (AFP), som finansieres av arbeidsgiverne og staten i fellesskap. AFP ble første gang innført i 1989 med pensjonsalder 66 år. Pensjonsalderen er gradvis blitt redusert og er i dag 62 år.

Tjenstepensjon kan ytes i henhold til avtale direkte fra foretaket (“pensjon over drift”), ved at bedriften oppretter en pensjonskasse eller ved at bedriften inngår en avtale om pensjonsforsikring med et livsforsikringsselskap.

Trygghet at det finnes penger tilgjengelig når det enkelte medlem av pensjonsordningen skal få utbetalt den pensjon som vedkommende har opptjent, sikres oftest ved at pengene innbetales til livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen, men kan også sikres med bruk av tradisjonell pantsikring eller garanti.

Særaldersgrenser for særskilte yrkesgrupper gir mulighet til pensjonering før fylte 67 år.

Fra 01.01.2011 innføres pensjonsreformen med ny fleksibel alderspensjon i Norge.

Bokprosjekt – Et skudd for baugen

Det er lenge siden jeg har nevnt bokprosjektet mitt. Dette skyldes at forlagene trenger tid til å jobbe seg gjennom manuskriptet. Min bok ble først lest av en redaktør, han likte boka og tok den med på et redaksjonsmøte. Etter møtet ble det besluttet å sende boka til en ekstern konsulent, hans oppgave er så vidt meg bekjent å vurdere alle sider ved boka, og gi en innstilling tilbake til forlaget.

I går fikk jeg og forlaget beskjeden fra konsulenten, boka ligger for tett opp til en eksisterende bok, og forlaget ønsker derfor ikke å gå videre med prosjektet. Dette var selvsagt ikke den tilbakemeldingen jeg ønsket, og jeg har bedt om å få litt mer utdyping fra forlaget.

Uansett, dette var et forlag, men det er klart at hvis boka ligger i faresonen for å være plagiat, så er det ikke noe å gå videre med. I dag har jeg ikke energi til å tenke så mye over det, jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffet og overrasket. Jeg vet at boka er salgbar slik den fremstår i dag, men hvis det å gi den ut fører til at jeg kan tråkke over en plagiatgrense, så er jo heller ikke jeg interessert i det. Planen nå er å gå boka mi, og boka den ligger for tett opp mot etter i sømmene, og se om jeg kan skrive om noe. Det er mange forlag der ute, og jeg kommer nok til å sende den til flere når jeg har jobbet igjennom den en gang til. Et siste alternativ, og det er ikke et dårlig alternativ når det kommer til inntjening, er å selge den selv. Boka er i en sjanger som ikke trenger så mye markedsføring, den treffer en nisje, og jeg er overbevist om at jeg kan selge endel eksemplarer.

Vi får se, det var i hvertfall en oppdatering, for de som har fulgt med fra start.

Sand i maskineriet

FagforeningJeg har behov for å skrive litt om fagforeninger i dag. Fagforeningene har opp gjennom tidene gjort en kjempejobb for å sikre abeidstakere gode arbeidsforhold, og sørge for at den jevne arbeider også har mulighet til å stå opp mot mektige arbeidsgivere. Med dette sier jeg allerede fra start at fagforeningen har en viktig rolle, slik at det ikke er tvil om min mening om det.

Grunnen til at jeg ønsker å skrive litt om fagforeninger er mine møter med diverse foreninger i mitt aktive arbeidsliv. Den har desverre kun vært negativ. Jeg er selv Nito medlem, men har aldri jobbet i en bedrift hvor Nito har stått sterkt nok til at det har vært egne Nito-grupper. Nito for meg er derfor en forening jeg støtter gjennom min kontigent, drar nytte av forsikringer og som jeg vet jeg kan kontakte dersom jeg havner i en tvistesak. Også fører jeg det opp på ligningen slik at jeg får fradrag en gang i året. Men ut over dette forventer jeg ikke annet av Nito enn at de setter de store sakene på dagsorden.

Mitt første møte med fagforening var i min første jobb, det var en produksjonsbedrift hvor “klubben” sto sterkt. Sent i November ble jeg kontaktet av klubben, og de lurte på når jeg skulle ta ut egenmeldingene mine. Jeg var et eneste stort spørsmåltegn. “Jeg har ikke noen planer om å bli syk, hvis det er det dere lurer på?”. “Nei, det var helst for å støtte de som var mye syke, slik at antall egenmeldinger ikke ble redusert”. Jeg tok ikke ut noen egenmeldinger, jeg ble ikke syk, men dette var mitt første møte med fagforeningen. Når bedriften senere måtte permittere så var det foreningen selvsagt sterkt involvert. Dette var en produksjonsbedrift, i Norge, og det må jobbes hardt for å opprettholde effiktivitet slik at prisene kan være konkurransedyktige. Klubben gjorde en kjempejobb for sine medlemmer, slik de hadde gjort i alle år tidligere. Resultatet var at bedriften nå besto av en veldig stor gruppe seniorer, som var vant til å gjøre ting slik det ble gjort i 1985, og som helst ikke ville ha noen forandringer. Det sørget klubben for at de ikke fikk. Alle nye hoder, med nye tanker og pågangsmot, ble permitert. Bedriften levde i ett år til. Jeg sier ikke at bedriften hadde overlevd lenger dersom det var en viss grad av fornying i bedriften, men det var helt klart hvor flaskehalsene i produksjonen lå. Jeg prøvde å bøte på en flaskehals mens jeg fortsatt var ansatt, varene jeg skulle teste hopet seg opp på stasjonen før. En hel time fikk jeg lov å hjelpe til å skuffe igjennom varer slik at produksjonen kunne fortsette. Så kom klubben. “Hvilken stillingskode har du?”, “vel, jeg er ingeniør”, “Da har du bare å komme deg tilbake til ingeniørene, her er det klubben som har ansvar. Jobben gikk ut på å skru sammen to komponenter før de skulle testes. Men det fikk jeg ikke lov til å hjelpe til med. Dette viser hvor stor makt en fagforening kan få, og hvilke skader de kan gjøre dersom agendaen ikke er rett satt. I denne bedriften var det et klart fiende forhold mellom klubben og ledelsen, og tydligvis de som ikke var medlemmer i klubben.

Siden den tid har jeg byttet jobb flere ganger, og jeg har ikke kommet bort i flere sterke foreninger, annet enn at en forening en gang forhandlet lønn på vegne av min stillingsgruppe.

I går var jeg på et veldig interessant seminar. Det var datatilsynet, skatteetaten og El./It-forbundet som holdt foredrag om innføring av elektronisk kjørebok i bedriftene.

Datatilsynet var klar i sin sak, arbeidsgiver som eier bilene (yrkesbil), har full rett til å se hvor bilene er til enhver tid og kan sågar (dersom det ikke legges til rette for det), sammenlikne kjørelistene med timelistene. Dette overrasket meg, jeg ville tro at dersom man sammenliknet kjørelister med timelister og fant store avvik, så kunne man ikke benytte dette overfor den ansatte. Men det kan man altså.

Skatteetaten var på scenen og sa som så at det er ikke plikt å skrive kjørebok, men all kjøring må dokumenteres. Om vi valgte å kalle det for kjørebok, kjørelister, en gul lapp, A4 eller elektronisk kjørebok spilte ingen rolle for dem, men ALL kjøreing måtte dokumenteres. Men det var altså ikke påbudt å skrive kjørebok etter loven. Deretter gikk hun igjennom hvilke konsekvenser det ville ha for arbeidstaker OG arbeidsgiver dersom man fikk bokettersyn, og ikke kunne fremlegge dokumentasjon på hvor bilene hadde vært. Etter loven skulle dokumenteringen av kjøringen være så god at man skulle kunne sette seg i bilen, kjøre etter kjøreboka, og få eksakt samme antall km på triptelleren. Men kjørebok var altså ikke pålagt.  Konsekvensene for ikke å kunne dokumentere kjøringen var så store, at de vil kunne slå et firma konkurs, og sette den ansatte i stor gjeld.

Fra El./It-forbundet var det en representant som skulle si litt om forbundets syn på saken. Hun startet med å si at hun IKKE anbefalte medlemmene å godta elektronisk kjørebok, det var nemlig ikke påbudt. Hun nevnte at den enkelte ville føle seg overvåket, og at det kunne være ubehagelig dersom den ansatte feks ikke overnattet hjemme, men hos en elskerinne. Videre var det mye om at arbeidtaker føler seg overvåket og mistenkliggjort, og at El./It-forbundet hadde som mål om å helle sand i maskineriet. Da fikk jeg flashback til mitt første møte med fagforeningen. Helle sand i maskineriet? Som ansatt i en bedrift har jeg som mål, hver dag, å smøre maskineriet. Jeg ønsker at firmaet mitt skal gjøre det best mulig, jeg vil være en del av en vellykket bedrift, dessuten får jeg lønn hver måned fordi jeg har gjort en god jobb for firmaet. Hvis man da skal ha en fagforening som heller sand i maskineriet, så vil jo dette ramme meg direkte? Sakens kjerne her er altså elektronisk kjørebok, den registrerer hvor du starter en tur, og hvor du avslutter (husk, dette er firmaets bil, en yrkesbil som man låner for å utføre sitt daglige virke). Alternativet er å skrive for hånd. Jeg ville tro at det var i alles interesse, med tanke på straffeskatten, at dette arbeidet ble gjort nøyaktig og automatisk? Men El./It-forbundet ønsket å være sand i maskineriet, slik at deres medlemmer hver dag må skrive for hånd alle startadresser, alle stoppadresser, antall km etc. Gjør de ikke det, risikerer de en straffeskatt som tar feriepenger og bonuser ++ ved et bokettersyn. Hvordan kan en fagforening være så bombastiske i sin motstand med noe som kommer deres medlemmer til gode? Ja, de må finne seg i at bilen ikke kan brukes privat, det er tross alt ikke lov, men bortsett fra det så sparer det dem bare for masse arbeid og en risiko. Ingen av forbundets medlemmer benytter selvsagt bilen privat, men verdt å merke seg er at drivstoff forbruket i bedrifter som innfører kjørebok ofte faller med 20-25%.

Jeg skjønner at fagforeningene har en viktig rolle, men som med politikerne, pass på så ikke det utvikles en fagforeningsforakt. Velg kampsaker som lar seg forsvare, det blir håpløst å stå i bresjen og skulle argumentere mot et system som ivaretar både arbeidsgivers interesser, arbeidstakers interesser, oppfyller kravene fraskatteetaten og oppfyller datatilsynets krav?

Nå er dette en enkelt sak, og et enkelt forbund, men jeg håpet og trodde at verden var gått videre fra den dagen jeg som nyansatt og nyutdannet ble bedt om å ta ut egenmeldingene mine i solidaritet med de syke i bedriften. Med slike holdninger vil aldri Norge bli konkurransedyktige i markedet, og mange bedrifter vil få store problemer med å få lønnsom drift.

Hvor vil jeg med dette? Egentlig bare stille spørsmålstegn ved fagforbudenes rolle, utifra min erfaring snakker de i hvertfall ikke min sak. Sand i maskineriet tror jeg ingen er tjent med.

Dagens Ord: Emisjon

Emisjon er utstedelse av verdipapirer, f. eks. aksjer eller obligasjoner.

Aksjeemisjon innebærer at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet. Dette skjer normalt ved utstedelse av nye aksjer i selskapet. Lovens utgangspunkt er at aksjonærene i selskapet har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de eier aksjer fra før, men dette kan fravikes i vedtektene. Aksjeselskaper kan ellers bare tilby slike aksjer til bestemte navngitte personer. Allmennaksjeselskaper kan derimot innby en ubegrenset krets til å tegne aksjer, noe som særlig gjøres i selskaper som er børsnoterte. Emisjoner der kun utvalgte investorer får tilbud om å delta, kalles rettede emisjoner. Emisjonskursen bestemmes av styret i selskapet. Aksjer utstedt ved emisjon kalles gjerne førstehåndsaksjer, da de er utstedt direkte fra selskapet, i motsetning til aksjer kjøpt på børs eller direkte fra andre eiere, som kalles annenhåndsaksjer.

Alternativet til å innby til tegning av nye aksjer er å overføre midler til aksjekapitalen fra et av selskapets fond (fondsemisjon). På denne måten skjer det ingen kapitaltilførsel til selskapet, men kapitalen som overføres vil øke selskapets bundne egenkapital, noe som vil kunne skape et bedre inntrykk av selskapets soliditet.

For å delta i aksjeemisjoner og spredningssalg via Internett må man være over 18 år og ha konto i en norsk bank.

Dagens Navn: Christian Rignes

Christian RignesChristian Ringnes (født 3. mars 1954 i Oslo) er en kjent mann innen eiendomshandel og -utvikling.

Christian Ringnes er sønn av Christian Ringnes senior og oldebarn av forretningsmannen og kunstmesenen Ellef Ringnes, som sammen med broren Amund startet Ringnes Bryggeri i 1877. Christian Ringnes senior solgte bryggeriet ut av familien, og bryggeriet er nå på danske hender.

Christian Ringnes junior er utdannet siviløkonom fra Université de Lausanne i Sveits og MBA ved Harvard Business School i USA. Han har siden 1984 vært en aktiv eiendomsinvestor og er i dag største eier og administrerende direktør i eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. I 2001 kjøpte Ringnes den forfalne Ekebergrestauranten i Ekebergskråninga i Oslo, pusset den opp og åpnet restauranten på nytt påska 2005. I 2003 åpnet han i Oslo sentrum også verdens eneste miniflaskemuseum. Christian Ringnes er dessuten en ivrig kunstsamler og foreslo i 2007 å donere penger til en stor skulpturpark «til kvinnens pris» i Ekebergskråninga. Tidligere har han blant annet gitt byen «Påfuglfontenen» ved Nationaltheatret stasjon.

Markedsføringsforeningen i Oslo utnevnte Christian Ringnes til «Oslo-ambassadør» for hans innsats for å fremme Oslo som by og reisemål. Andre Oslo-ambassadører har vært Grete Waitz, Wenche Myhre og Frode Kyvåg. I 2005 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.

Rignes sitt miniflaskemuseum har jeg besøkt, og det er en imponerende samling han har skaffet seg. Nytteverdien av denne samlingen kan man kanskje spørre seg om, men når jeg besøkte museet var det en svært entusiastisk og jovial Christian Rignes som ønsket oss velkommen, i kledd jøglerhatt.

Mange lever på lånte fjær

Kredittkort216.840 personer har nå regninger som ikke er betalt som det er kommet inkassovarsel på. Det er et rekordhøyt antall, ifølge kredittselskapet Experian, som har analysert tallene.
Også det totale beløpet som nordmenn skylder er rekordhøyt – det ligger ubetalte regninger for hele 29,6 milliarder kroner rundt omkring i norske skuffer og skap.

Bare siden sommeren har 26.000 flere fått betalingsanmerkninger, og på ett år har det blitt 17.000 flere med anmerkning.

Jeg merker det selv også, vi henvendelser jeg får med spørsmål om refinansiering, at mange har ventet for lenge og sliter med betalingsanmerkninger. Har man betalingsanmerkninger er det desverre svært få banker som vil hjelpe deg. Heldigvis har jeg også samarbeid med Betalingsmegleren, så alle får hjelp!

Noe av grunnen til at vi nå har en økning i antall saker tror jeg skyldes ettervirkninger av den økonomiske krisen, og den treffer nå forbrukerne. Tilgjengeligheten til kredittkort, forbrukslån og “raske penger” må også ta mye av skylden for at vi nå ser en stor økning i antall inkassosaker. Bloggen litepenger omtalte i går sitt møte med kredittkort, og hvordan de tenkte da de klippet kortet med en gang det kom i posten.

Det er veldig lett å falle for fristelsen, vi blir bombardert med tilbud, og man kan snart ikke kjøpe knappenåler uten å bli tilbudt kredittprodukter. Det er enkelt å søke, og det finnes ikke noe sentralisert gjeldsregister (desverre). Dette gjør at man på svært kort tid kan gå fra “full kontroll” til “gjeldsslave”.

Når det gjelder inkasso og betalingsanmerkninger er jeg ikke sikker på om alle forstår alvoret. En betalingsanmerkning stenger dine muligheter til å ta opp viktige lån som feks til bolig, men også hindre deg når du skal kjøpe en mobil eller inngå andre avtaler. En bevistgjøring av dette burde stå høyt på agendaen. Det får store konsekvenser å ikke gjøre opp for seg! Særlig de yngre tar lett på dette med betalingsanmerkinger, noe som fort blir synlig når de ønsker å kjøpe sin første bolig.

Sørg for å beholde kontrollen over egen økonomi, ikke ta opp lån unødig, ikke bruk mer penger enn du har, og sørg for å ha en buffer dersom uforutsette utgifter plutselig dukker opp. Jeg mener fortsatt at dette er temaer som bør belyses allerede i grunnskolen.

Det de fleste av skyldnerne med betalingsanmerkninger har til felles, er at de har en inntekt som ligger et stykke under gjennomsnittet. For eksempel er det slik at de i aldersgruppen 40-45 som har betalingsanmerkninger, har en inntekt som er 100.000 lavere enn gjennomsnittet. Det er også flest menn i denne gruppen – hele fem av seks som ikke gjør opp for seg er menn, viser tallene.

Lyst til å gi meg en stemme i blogg konkurransen? Tar kun noen sekunder, og blir satt stor pris på! Klikk her

Gjeldsproblemer?
Hvis du er i faresonen for å gjeldsproblemer, bør du selv ta grep så raskt som mulig.

NAV har blant annet et lavterskeltilbud på telefon, 800GJELD, som du kan ringe gratis.

Kommunen har også plikt til å gi deg hjelp, dersom du har økonomiske problemer. Men her varierer det veldig fra kommune til kommune hvor raskt og i hvor stor grad kommunen kan være til hjelp.

Ønsker du rask hjelp, med dedikerte medarbeidere slik du ser på luksusfellen? Betalingsmegleren hjelper deg uansett hvor svart det ser ut! Ta grep i dag!

Bøtesatser i en travel førjulstid

Vi nærmer oss jul, og noen og enhver kan føle seg litt stresset. Det å være stresset bak rattet, ikke følge godt nok med, og la følelsene styre bilen er veldig dårlig økonomi. Her har jeg ramset opp noen “vanlige” trafikkfortredelser, og deres respektive honorarer:

– Ved Ulovlig forbikjøring: 5200 kroner
– Brudd på vikepliktsregler, inkludert stoppskilt: 5200 kroner
– Hvis du ikke stopper for fotgjenger i gangfelt: 5200 kroner
– Kjøring på/over sperre-område/linje, på fortau, gang- og sykkelveier: 3200 kroner

Politikontroll– Ulovlig mobilbruk i bil: 1300 kroner
– Kjøring i strid med trafikkskilt: 4200 kroner
– Forrige punkt og sats gjelder også kjøring i kollektivfelt: 4200 kroner
– Glemmer du bilbelte, vanker det en bot på 1500 kroner.
– Kjøring på rødt lys: 5300 kroner

I tillegg kommer bøter for ulovlig parkering, fartsbøter, ugyldig bompassering, ikke betalt piggdekkavgift… I det hele tatt er det all grunn til å tenke seg godt om når man ferdes i trafikken, eller alternativt holde seg hjemme i julerush’et. Akkurat det siste er blitt et gunstig alternativ for stadig flere, julegavehandel på nett eksploderer, og med tanke på de økonomiske risikoene man løper hver gang man setter seg bak et ratt, så er kanskje ikke det så rart?

Kjør forsiktig hjem.