Snille nordmenn ber ikke om noe, og får ikke noe

“Snille barn ber ikke, men får heller ikke noe” heter det. Jeg får denne følelsen hver gang jeg reiser i utlandet. Vi nordmenn er vant til å ta hensyn, slipper folk forran oss i køen, ikke være til for mye bryderi for andre og i det hele tatt ha en forsiktig fremferd. Kollisjonen blir påtagende og komplett når man befinner seg i et samfunn som på ingen måte belønner eller fremelsker disse egenskapene.

Akkurat nå sitter jeg i Tanzania, og etter å snart ha tilbrakt en uke her og i Kenya sitter jeg med samme følelsen. Her er det om å gjøre å presse seg fram, rope høyest og i det hele tatt sette seg selv forran andre. Nå gjelder ikke dette i mellommenneskelige forbindelser som familie og vennskap, men det gjør seg gjeldene i køkultur, trafikk(kaos), butikker, flyplasser og så videre. Jeg er vant til å slippe folk forran meg når man skal inn en dør, vente til andre har forskynt seg og stille meg pent i kø. Resultatet blir selvsagt at jeg blir stående, lenge, for resten av samfunnet er vant til å presse seg fram.

I resturanten i går satt det en engelskmann og en araber, begge kommanderte og “bosset” personalet rundt, og prutet på regningen når den kom. Dette er en virkelighet som for meg er fjern. Jeg synes synd nok på de som jobber lange vakter, om ikke jeg skal komme og lage hverdagen deres surere bare fordi det tar litt lenger tid med serveringen enn jeg kanskje kunne håpe. Jeg får jo maten, men du kan være sikker på at det er et par bord som går forran.

Dette er på områder som gjelder “hverdagslige ting”, når det kommer til forretninger forandrer i hvertfall jeg meg endel, og det virker også som Nordmenn har et solid rykte slik at man ikke trenger å heve røsten så veldig, man blir så absolutt hørt. Jeg er heller ikke på samme måte redd for å såre eller fornærme noen når det er snakk om forretninger. Så fenomenet jeg mener å ha observert dreier seg altså om generell fremferd i hverdagslige situasjoner.

Så, er dette en dårlig egenskap? Jeg vet i grunn ikke. Men at kulturen vi er vant til fra Norge gjør at vi har en annen fremtoning på våre reiser er jeg ikke i tvil om. Og de jeg får anledning til å snakke mye med gir også inntrykk av at Nordmenn har et godt rykte og oppfører seg bra. Så spørs det hvor mange som går forran, og hvor mye vi går glipp av. Jeg har i hvertfall god samvittighet når jeg forlater en resturant og betjeningen smiler og har hatt en behagelig gjest fra lille forsiktige Norge.

Share/Bookmark

Comments are closed.