syv gylne regler til småinvestorer

Lyst til å investere i aksjer på børs? Aksjeforeningen har satt opp 7 gode regler du bør ha i ryggmargen før du begynner.

Aksjeforeningens regler er som følger:

1.Sett opp klare mål for aksjesparingen din – vær langsiktig
– Mange aksjesparere er utålmodige i startfasen og vil se gevinster. De forsøker å finne neste dagers vinneraksjer. Det er spennende å forsøke og tjene raske penger i aksjemarkedet, men kortsiktighet er alltid forbundet med høy risiko. I mange tilfeller blir utfallet av kortsiktige plasseringer dårlig.

– Vil du spare i aksjer, er det viktig å ha realistiske forventninger til avkastningen. En gjennomsnittsavkastning på 12 til 15 prosent per år er ambisiøst, men et realistisk mål i et langsiktig perspektiv. Klarer du det, dobler du sparekapitalen din omtrent hvert femte år. Er det ikke andre gode grunner for å selge en aksje, bør investeringene ha et perspektiv på minst fem til seks år.

– Langsiktighet betyr likevel ikke at du skal tviholde på investeringer uansett hva som skjer. Faller selskapets markedsandeler eller markedets etterspørsel etter selskapets produkter endres, må det få konsekvenser for vurderingen av aksjens potensial. Salg kan være nærliggende.

2. Invester regelmessig
– Alle vil kjøpe billig og selge dyrt. Problemet er at det er vanskelig å vite når en aksje er billig eller dyr. Mange kaster seg på aksjer som stiger sterkt. Det kan være begynnelsen på noe stort, men det kan like gjerne være en boble drevet opp på ren spekulasjon. Prøv derfor å finne årsaken til kursløftet før du kjøper, du også.

– Investerer du regelmessig, vil du noen ganger oppleve å kjøpe når aksjen er høyt vurdert, andre ganger når den er lavt vurdert. Over tid tilsier dette at aksjekjøpene dine er gjort til en gjennomsnittlig fornuftig pris. Dette, sammen med det faktum at det er uhyre vanskelig å ”time” markedet, er filosofien bak jevnlig sparing.

– Ikke avbryt sparingen i tider med kursnedgang. Det er nettopp da at de gode selskapene er billige. Det mest kostnadseffektive er å bankspare til du har råd til å kjøpe en eller flere hele børsposter i det selskapet du har bestemt deg for. Bruk utbyttet du mottar til å kjøpe nye aksjer.

– I praksis viser det seg nærmest umulig å kjøpe en aksje akkurat når den er på bunn og selge den når den er toppkurs.

3. Kontroller- og spre risikoen
– Langsiktig og regelmessig aksjesparing begrenser risikoen, men det er samtidig viktig at den porteføljen du bygger opp er sammensatt slik at den faktisk innebærer risikospredning.

– En portefølje som består av 10 riggaksjer gir liten risikospredning. Det kalles å legge alle eggene i samme kurv. Porteføljen bør etter hvert bestå av 10 til 15 selskaper i fem til seks ulike bransjer. Da er du mindre eksponert for selskaps- eller bransjespesifikke svingninger. En slik portefølje bygges opp over fire til fem år. Kjøp alltid hele børsposter.

– En spennende aksjeportefølje bør bestå av både SMB-selskaper, store selskaper og børsens blue chips (de største og mest verdsatte selskapene). Porteføljen må likevel aldri bli så omfattende at du ikke til en hver tid har full kontroll på selskapene og porteføljens sammensetting. Alternativet til en privat portefølje, er et aksjefond. Du kan lære mye av å se på aksjesammensetting i et anbefalt aksjefond.

4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
– Å låne penger til sparing kan virke som en selvmotsigelse. Det skjer allikevel ofte fordi gevinsten som kan oppnås i forhold til egenkapitalen som skytes inn, kan bli formidabel. Men risikoen øker tilsvarende. Det kan lede til store raske gevinster – men også innebære en privatøkonomisk katastrofe.

– Vi vil ikke helt fraråde å kjøpe aksjer for lånte penger, men det er viktig å understreke at lånefinansierte aksjekjøp krever erfaring fra aksjemarkedet. I utgangspunktet bør en lånefinansiert aksjeportefølje overvåkes hver dag. Lånefinansierte aksjekjøp er i sin natur kortsiktige og spekulasjonsdrevne.

– Ved å låne penger til aksjekjøp utnyttes den såkalte vektstangseffekten. Tenk deg at du kjøper aksjer for 100.000 kroner, hvorav 70.000 kroner er lånt. En kursoppgang på 30 prosent betyr at egeninnsatsen har hatt en avkastning på 100 prosent. Vektstangeffekten virker imidlertid begge veier. Faller kursen med 30 prosent, er aksjenes verdi 70.000 kroner. Lånet er uforandret, men egeninnsatsen er tapt. I tillegg kommer selvsagt renter på lånet, enten markedet går opp eller ned.

5. Hold deg godt informert og ikke følg råd ukritisk
– Ved å holde deg informert om de selskapene du eier eller planlegger å kjøpe aksjer i, øker du sjansen for god avkastning.

– Lær deg hvilke faktorer som påvirker selskapets evne til å skape verdier i fremtiden. Det er enklere enn du tror. Les årsrapporter og halvårsrapporter. Les nyheter og rapporter om selskapet. Børsnoterte selskaper har plikt til å gjøre all relevant informasjon tilgjengelig for alle og enhver samtidig.

– Informasjon finner du bl.a. på selskapets hjemmeside. Bruk derfor internett flittig. Internett er også en god kilde til informasjon om bransjen, markedsforhold, konkurrenter og andre forhold det kan være nyttig å kjenne til.

– Lytt gjerne til råd fra andre, men ikke følg dem ukritisk. Utvikle dine egne synspunkter og fremtidsbilder. Husk at det er kun deg selv som merker konsekvensene ved å ha fulgt dårlige råd.

– Den som trekker ut informasjon fra ulike kilder har dannet seg et godt beslutningsunderlag. En hovedregel: kjøp aldri noe du ikke forstår!

6. Lag din egen analyse
– Kjøp ikke aksjer i selskaper du ikke kjenner, ikke har undersøkt nærmere eller ikke forstår forretningsideen til. Aksjonærforeningen anbefaler deg å lage din egen analyse av både selskapet og aksjen.

– Let etter selskap med stabil og positiv utbytteutvikling. For eksempel, har man et mål om at det investerte beløpet skal dobles etter fem år, må den årlige verdistigningen ligge på 15 prosent.

– En skikkelig gjennomarbeidet fundamentalanalyse kan være gull verdt. Dette er en metode hvor du gjør en vurdering av aksjen gjennom en analyse av selskapets økonomiske situasjon, avkastningsmuligheter (resultatvekst) og fremtidsutsikter. Her brukes historiske tall om selskapet, nøkkeltall og makroøkonomiske forhold.

– Sammenlign din egen analyse med ekspertenes. Begynn med det enkle og avanser etter hvert som du får erfaring med å analysere. Da blir det også mer interessant og fruktbart å lese andres analyser.

– Bruk samme metoden på børsens nykommere. Å være med fra starten av en børsnotering er ofte veldig spennende. Studer introduksjonsprospektet og gjør deg opp din egen mening om du tror dette er en fremtidig vinner.

7. Sett opp regler for når du skal omplassere – og følg dem!
– Aksjekurser kan lett utvikle seg på en måte du ikke hadde regnet med. I stedet for passivt å følge med kursutviklingen, kan du sette opp egne regler for når du skal selge. En aksje som utvikler seg veldig positivt kan for eksempel lett bli for dominerende i porteføljen. En regel kan derfor være at du selger ut en del dersom aksjen utgjør mer enn 20 til 25 prosent av porteføljens verdi.

– Det er lettere å kjøpe aksjer enn å skille seg med dem. Sett derfor gjerne opp en regel som tilsier at en aksje skal selges – uansett – dersom kursen har falt med for eksempel 25 prosent. Slik kan du minimere de største tapene. Muligheten for en snarlig oppgang etter et betydelig fall er ofte liten.

– Et aksjemarked faller ikke kraftig bare fordi aksjekursene har steget mye, men også fordi fremtiden ser mørkere ut. Når fremtidsutsiktene endres, er tiden moden for å se hvordan selskapene i porteføljen kan forventes å utvikle seg. Å skifte ut en aksje eller to kan fort bli resultatet.

Share/Bookmark

Comments are closed.